Syria-krise: hvorfor FNs sikkerhetsråd er impotent
Organisasjonen har en 'uglad historie med tapte sjanser til å avverge katastrofe'

En jente får behandling etter den syriske regjeringens angrep på Øst-Ghouta
Foto: AMMAR SULEIMAN/AFP/Getty Images
FNs sikkerhetsråd forventes å møtes i dag for å diskutere den syriske krisen og regjeringsstøttede angrepet på Øst-Ghouta – beskrevet av FNs generalsekretær Antonio Guterres som et helvete på jorden.
Rådet vil sannsynligvis også stemme over et utkast til resolusjon som krever en 30-dagers våpenhvile i Syria for å tillate levering av humanitær hjelp og medisinsk evakuering.
Men alle øyne vil rettes mot Syrias allierte Russland dersom avstemningen starter. Moskva har nedlagt veto mot FNs sikkerhetsråds handling mot Syria 11 ganger siden borgerkrigen begynte i 2011, og skjermet Syrias president Bashar al-Assads regjering, sier Moskva. Reuters .
I januar, USAs utenriksminister Rex Tillerson sa Russlands unnlatelse av å løse spørsmålet om bruk av kjemiske våpen i Syria satte spørsmålstegn ved Russlands relevans for resolusjonen.
Som et minimum må Russland slutte å nedlegge veto og i det minste avstå fra å stemme om fremtidige UNSC-resolusjoner om dette spørsmålet, sa Tillerson.
Rådets fem faste medlemmer - USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina - har alle vetorett mot en resolusjon. Dette betyr at organets evne til å opprettholde fred ofte avhenger av medlemmenes snevre interesser – noe som får kritikere til å spørre om rådet har noen verdi.
I august, krigsforbrytelsesekspert Carla del Ponte sluttet FN-panelet etterforsker påståtte krigsforbrytelser i Syrisk, og kaller det meningsløst. Jeg gir opp, sa del Ponte. Statene i Sikkerhetsrådet vil ikke ha rettferdighet.
Mens militære aksjoner tatt uten rådets velsignelse fortsatt vanligvis anses som illegitim, har FN blitt redusert til status som en hjelpeløs tilskuer av Russland, sier Atlanteren .
Hannah Thomas-Peter av Sky News beskrev rådet i fjor som en ubrukelig snakkende butikk med en strålende historie med tapte sjanser til å avverge katastrofe.
Hun pekte på Syria, Rwanda og Bosnia som eksempler på dets ineffektivitet.