Forstå investering: en guide til kontanter, aksjer og obligasjoner
Å investere i aksjemarkedet kan være enklere enn du tror – her er hvordan du kommer i gang
Saksøke Macartney-Snape
Hvis du er nybegynner, kan ideen om å plassere pengene dine på aksjemarkedet være skremmende. Men i virkeligheten kan det å forstå markedene og hvordan man investerer i ulike eiendeler føre til større avkastning og en mer bærekraftig investering over tid sammenlignet med å holde alle pengene i kontanter hos banken.
Det er tre hovedaktivaklasser - kontanter, aksjer (eller aksjer/aksjer) og obligasjoner. Det er også spesialistinvesteringer, som kan omfatte eiendomsfond, valuta og råvarer. Disse krever litt mer kompetanse før de vurderes for en investeringsportefølje. Det er viktig å merke seg at alle aktivaklasser har forskjellige risiko-/avkastningsprofiler – noe som betyr at de vil ha forskjellige typiske avkastningsnivåer sammenlignet med forskjellige risikonivåer.
Kontantinvesteringer er vanligvis sparekontoer i banker og byggesamfunn, og er det minst risikable stedet å investere pengene dine på. Obligasjoner - også kjent som fast inntekt - er deler av gjeld utstedt av selskaper eller myndigheter, og betaler en fast avkastning pluss det første innskuddet over en viss tidsperiode. Aksjer omsettes på en børs, som London Stock Exchange, som mange av de store britiske selskapene handler på.
Det er mange måter å få tilgang til de forskjellige aktivaklassene på, men en populær rute er å investere gjennom en aksjefond (også kjent som en OEIC) eller investeringsfond. Dette er kollektive investeringsordninger som vil samle pengene til mange investorer for å investere i en rekke selskaper, og de kan være spesifikke for en sektor, et tema eller et land. En investeringsfond skiller seg litt fra en OEIC ved at den er strukturert som et aksjeselskap og handler på en børs som ethvert annet offentlig selskap.
Kollektive investeringsordninger kan investere enten aktivt eller passivt. Passive fond forvaltes ikke av en fondsforvalter, men replikerer ganske enkelt en referanseindeks eller indeks, for eksempel FTSE 100. Dette betyr at når markedene er gode, vil verdien av fondet ditt gå opp, men når markedene er svake, vil fondet ditt gå ned. Aktive fond skiller seg ut ved at de forvaltes av en profesjonell fondsforvalter, som har som mål å gjøre det bedre enn markedet. Målet er at fondet skal stige raskere enn markedet og falle saktere. Gebyrene på aktive fond er høyere enn passive fond. Du vil betale for en erfaren fondsforvalter og deres team for å legge til ekstra verdi til investeringen din.
Når du vurderer hvor du skal investere pengene dine, tenk på hva målene dine er. Sparer du til et boliginnskudd som du trenger innen fem år? Eller legger du bort et reiregg for pensjonisttilværelsen? Tidslinjen vil diktere hvor mye risiko du kan ta med pengene dine. Hvis du investerer over en lengre periode, vil du kanskje investere i mer risikofylte eiendeler. I løpet av den lengre tidsrammen kan investeringene fjerne den naturlige veksten og fallet i markedene.
Du bør huske at verdien av investeringer kan gå ned så vel som opp, noe som kan bety at du ender opp med mindre enn da du startet. Et av nøkkelprinsippene for god investeringssans er diversifisering. Ved å spre penger på en rekke aktivaklasser kan du bidra til å dempe effekten av at investeringsporteføljen din krasjer hvis markedet faller. Historisk sett oppfører ulike aktivaklasser seg på forskjellige måter, så når en aktivaklasse sliter, forblir andre ofte stabile – og derfor er det så viktig å investere på tvers av aktivaklasser
Noen foretrekker en 'kjerne og satellitt'-tilnærming, der 'kjernen' i en investering består av mer stabile markedsnøytrale investeringer som har en tendens til å være mindre risikable gjennom hele porteføljens levetid, og 'satellitten', som består av mer risikofylte, regionalspesifikke eiendeler som kan endres oftere. Uansett hva du gjør, sørg for at du forstår risikoene og forpliktelsene før du investerer, og hvis du er usikker, oppsøk ekspertisen til en kvalifisert finansiell rådgiver.
Som investor kan du nærme deg utvalget av aksjer fra mange forskjellige perspektiver. Er du spesielt interessert i et tema, eller et land? Vet du mer om et bestemt selskap? Top-down-investering er når du tar et større, mer makrosyn på investeringene dine – kanskje investerer i et spesifikt tema, for eksempel teknologi eller energi, eller tar en geografisk tilnærming og legger penger i aksjer som investerer i et bestemt land. Nedenfra og opp-investering betyr å studere enkeltbedrifter og ta et syn på dem. Selv om det alltid er greit å huske at diversifisering på tvers av en rekke aksjer er mindre risikabelt enn å investere i enkeltaksjer.
Uansett hvordan du bestemmer deg for å tilnærme deg investering, sørg for at du har gjort undersøkelsene dine – bruk tid på å lese deg opp om individuelle fond, investeringsfond eller selskaper du er interessert i. Husk at investeringer vanligvis bør holdes i minst fem år for å unngå eventuelle ujevnheter i markedet, men sørg for at du tar deg tid til å gjennomgå investeringsporteføljen din regelmessig for å sikre at den fungerer som du forventer, og fortsatt er på vei til å nå målene dine.
For mer om hvordan du gir mening med investeringen, Klikk her .
