Vil «hemmelige nettsider» lande Google i varmt vann med EU?
Søkegiganten er anklaget for å logge brukerdata uten deres tillatelse

David Ramos/Getty Images
Google har igjen blitt kritisert for sin datapraksis etter oppdagelsen av hemmelige nettsider som gir annonsører tilleggsinformasjon om brukeraktivitet.
En undersøkelse av personvernfokusert nettleser Brave fant at Google opprettet skjulte profiler for brukerne som inneholdt informasjon om nettleservanene deres, TechRadar rapporter.
Informasjonen vil deretter bli gitt videre til annonsører, noe som resulterer i at brukere blir utsatt for målrettede annonser, heter det på teknologisiden.
Johnny Ryan, Braves sjef for politikk og leder for etterforskningen, sendte inn funnene til Irlands dataregulator, som fører tilsyn med Googles europeiske operasjoner, og anklager søkegiganten for å utnytte personopplysninger uten tilstrekkelig kontroll eller bekymring over databeskyttelse. Financial Times rapporter.
En talsperson for Google fortalte FT at selskapet ikke hadde sett informasjonen oppdaget av Ryan og at det samarbeidet med etterforskning i Irland og Storbritannia angående firmaets annonseringspraksis.
Vi leverer ikke personlig tilpassede annonser eller sender budforespørsler til budgivere uten brukersamtykke, sa talspersonen.
Oppdagelsen betyr at Google igjen kan komme i trøbbel med EU om databeskyttelse.
I januar ble teknologifirmaet bøtelagt 50 millioner euro (44,8 millioner pund) av den franske datatilsynsmyndigheten CNIL for ikke å gi nettbrukere tilstrekkelig informasjon om hvordan deres personopplysninger ville bli behandlet.
Hvordan opprettet Google de 'hemmelige nettsidene'?
Ryan oppdaget at Googles annonseringssystem for Authorized Buyers, tidligere kjent som DoubleClick, opprettet skjulte nettsider med en unik adresse som fungerte som en identifikator skreddersydd for ham, BBC rapporter.
Den såkalte pseudonyme markøren kan hjelpe til med å overvåke brukernes surfevaner når den kombineres med informasjonskapsler, en liten kodebit som er innebygd i et nettsted som sporer brukeraktivitet på nettet, bemerker kringkasteren.
Mens brukersporing er vanlig på internett, må eiere av nettsteder søke om tillatelse fra besøkende til å aktivere informasjonskapsler. Problemet med Googles skjulte nettsider er imidlertid at brukere ikke fikk muligheten til å samtykke til at nettaktiviteten deres ble sporet.
Annonsefirmaer hevder at dataene som samles inn gjennom Googles Authorized Buyers-system er anonymiserte, men Ryan hevder at informasjonen er så detaljert at det er mulig for selskaper å matche den med en enkeltperson, Tidene rapporter.
Ryan fortalte FT at praksisen er skjult på to måter: den mest grunnleggende måten er at Google oppretter en side som brukeren aldri ser, den er tom, har ikke noe innhold, men lar … tredjeparter snoke etter brukeren og brukeren er ingen desto klokere.
Han la til: Hvis jeg konsulterte nettleserloggen min, ville jeg heller ikke hatt en idé.
Så er Google i varmt vann med EU igjen?
Muligens. Ifølge Ryan forbyr EUs generelle databeskyttelsesforordning (GDPR) selskaper å behandle personopplysninger med mindre du beskytter dem tilstrekkelig, melder The Times.
Det er ingen beskyttelse, sa han om Googles annonsesider. Det er en datafri for alle.
Google er imidlertid helt åpen om annonsesystemet sitt og hevder at det er en bransjeomfattende praksis, sier BBC.
Til syvende og sist er det imidlertid opp til den irske databeskyttelseskommisjonen og Storbritannias informasjonskommissærs kontor å avgjøre om Google har brutt GDPR-reglene.