Fungerer avradikalisering?
Regjeringsprogrammer under ild etter angrepet på London Bridge
Terrordømte Usman Khan ble løslatt fra fengselet i desember 2018
Effektiviteten av regjeringens avradikaliseringsordninger er under intens gransking etter at to personer ble knivstukket i hjel av en dømt terrorist under et rehabiliteringsarrangement for fanger på fredag.
Usman Khan, en 28-åring fra Staffordshire, ble skutt og drept av politiet på London Bridge etter dødelig angrep på University of Cambridge-utdannede Jack Merritt (25) og Saskia Jones (23) og skadet tre andre.
Angrepet har utløst en hastegjennomgang av lisensvilkårene til dømte terrorister som er sluppet ut på gatene i Storbritannia.
Saken til Usman Khan
Khan forlot fengselet i desember 2018 etter å ha sonet halvparten av en 16-års dom for sin rolle i et al-Qaida-inspirert komplott for å bombe London Stock Exchange og etablere en treningsleir for terrorister.
Han deltok etter sigende i et kurs i Healthy Identity Intervention mens han satt i fengsel, og da han ble løslatt, måtte han registrere seg for Desistance and Disengagement Program (DPP). Begge regjeringsordningene er utformet for å rehabilitere straffedømte terrorister eller ekstremister.
Ifølge Hjemmekontor , støtte gjennom den skreddersydde DPP kan omfatte veiledning, psykologisk støtte, teologiske og ideologiske råd.
Khan hadde også på seg et GPS-merke for å overvåke bevegelsene hans.
Han skal ha fått tillatelse fra kriminalomsorgen til å reise fra West Midlands til London på fredag for å delta på et arrangement holdt av Learning Together. Programmet, tilknyttet University of Cambridges Institute of Criminology, samler mennesker i strafferettslige og høyere utdanningsinstitusjoner for å studere ved siden av hverandre for å hjelpe til med å utdanne og rehabilitere fanger.
Falsk fremgang
Justisdepartementet har innrømmet at det er begrenset bevis på hvilke vurderinger og inngrep som er mest effektive for ekstremistiske lovbrytere, melder Tidene .
Dr Rakib Ehsan, en stipendiat ved den høyreorienterte tenketanken Henry Jackson Society, argumenterer for at det er utilstrekkelig å stole på avradikaliseringskurs, uansett hvor velmenende det er.
Hvis, som mange tror, lovbrytere rett og slett falske fremgang til sine rådgivere, ville ordningen være ansvarlig for å gi offentligheten falske forsikringer om sikkerheten til jihadister som er løslatt for å leve i vanlige britiske samfunn, sa Ehsan til avisen.
–––––––––––––––––––––––––––––––– For en oppsummering av de viktigste historiene fra hele verden – og en kortfattet, forfriskende og balansert versjon av ukens nyhetsagenda – prøv The Week magazine. Start prøveabonnementet ditt i dag ––––––––––––––––––––––––––––––––
Lengre fengselsstraffer?
Boris Johnson har lovet å innføre lengre fengselsstraffer for dømte terrorister hvis han vinner det kommende stortingsvalget.
Men Financial Times sier bevis fra Nord-Irland tyder på at fengselsstraff kan fremskynde og intensivere radikalisering.
Det større problemet er hvordan man skal håndtere tidligere terrorister både i fengsel og etter løslatelsen, heter det i avisen.
Tidligere fengselsguvernør Ian Acheson fikk i 2015 i oppgave å gjennomgå islamistisk ekstremisme i fengsler for regjeringen, og fant det han beskriver som alvorlige mangler i nesten alle aspekter av håndteringen av terrorforbrytere gjennom systemet.
I en artikkel trykt i Sunday Times I går sier Acheson at han ikke er sikker på at det har blitt gjort noen konkrete fremskritt siden gjennomgangen hans ble avsluttet, og etterlyser en seriøs og nøktern gjennomgang av kulturen og kapasiteten til HM fengsels- og friomsorgstjenesten for å møte sin primære rolle med å holde oss trygge mot terrorisme.
Men som Vergen Alan Travis bemerker at uansett hvor lenge dømte terrorister er innelåst, med unntak av et begrenset antall av de mest avskyelige sakene, vil de alle måtte løslates til slutt.
Han konkluderer: Kampropet «lås dem opp og kast nøkkelen» kan passe en panikkpolitiker midt i en valgkamp, men det kommer ikke til å holde oss trygge fra en annen Usman Khan.
