Tyrkia anklager Dutch for massakren i Srebrenica
President Recep Erdogan trapper opp retorikken og hindrer nederlandsk ambassadør i å returnere til Ankara
President Recep Tayyip Erdogan vil stille til gjenvalg med stemmer neste år
Sean Gallup/Getty Images
Tyrkias politiske spytt med Nederland ble dypere i dag etter at president Recep Erdogan anklaget nederlenderne for det verste massedrapet i Europa siden andre verdenskrig.
«Vi kjenner Nederland og nederlenderne fra Srebrenica-massakren. Vi vet hvor råtten karakteren deres er fra massakren på 8000 bosniere der, sa han i en TV-tale.
Kommentarene hans følger nyhetene om at de diplomatiske forbindelsene mellom de to landene var suspendert, og Tyrkias visestatsminister Numan Kurtulmus sa at den nederlandske ambassadøren ville bli forhindret fra å returnere til Ankara.
De to NATO-allierte er 'nå innelåst i en diplomatisk krise uten sidestykke,' sier han BBC , bare et døgn før velgerne i Nederland går til valgurnene 'for et stortingsvalg dominert av bekymringer om immigrasjon og islamsk radikalisme.'
Hvordan begynte raden?
Sist helg forhindret Nederland en tyrkisk minister fra å drive kampanje i landet for å utvide Erdogans presidentmakter, gjenstand for en folkeavstemning i Tyrkia 16. april, der «stemmene til tyrkiske borgere i EU-land vil være avgjørende», heter det. Vergen .
Nederland er hjemsted for anslagsvis 400 000 nederlandske tyrkere, hvorav halvparten er registrert for å stemme i Tyrkia.
Avgjørelsen, tatt på grunn av 'sikkerhetsbekymringer', ifølge nederlenderne, ble støttet av Tysklands kansler Angela Merkel, som sa at demonstrasjonene kunne skape spenninger.
Et rasende Tyrkia anklaget nederlenderne for å bruke 'nazistiske taktikker', mens tyrkiske tjenestemenn har truet med å avstå fra en avtale med EU og begynne å slippe flyktninger inn landveien til Hellas og Bulgaria, melder. Daily Telegraph .
Erdogans beslutning om å bruke Srebrenica-massakren som et ytterligere angrep på Nederland viser at Ankara ikke har til hensikt å trekke seg tilbake fra striden, sier The Guardian.
Massakren fant sted i juli 1995, under den bosniske krigen, da en lett bevæpnet nederlandsk fredsbevarende styrke ble overkjørt av en bosnisk-serbisk milits, noe som førte til at tusenvis av muslimske menn og gutter ble samlet, henrettet og dyttet inn i massegraver. Hendelsen førte til at en nederlandsk regjering trakk seg, mens den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic ble funnet skyldig i folkemord av en FN-domstol i fjor.
Hva nå?
Erdogan sa at han ikke ville godta en unnskyldning fra Nederland for avslaget på å la ministeren gå i valgkamp og foreslo at ytterligere tiltak kunne iverksettes.
Den nederlandske statsministeren Mark Rutte krevde at Ankara skulle be om unnskyldning for å ha kalt de nederlandske 'nazistiske restene' og advarte: 'Hvis tyrkerne eskalerer, så vil vi også gjøre det.'
Marc Pierini, EUs tidligere utsending til Tyrkia, sa at han ikke så noen umiddelbar løsning på krisen: «Folkeavstemningsresultatet i Tyrkia er veldig stramt og ledelsen vil gjøre alt for å øke den nasjonalistiske fortellingen for å skaffe flere stemmer,» sa han.
Daily Mirror rapporterer at «hvis vedtatt, vil avstemningen i april skape en mektig ny leder drevet av Erdogan - men hans kritikere sier at dette er et stort forsøk på maktovertakelse».
