Brexit-partiet og Polen bryter håpet om en euroskeptisk blokk i EU
Ulike prioriteringer gjør samarbeid mellom populistiske grupper vanskelig
Europas populistiske ledere slutter seg til Matteo Salvini i Milano før Europa-valget i mai
Miguel Medina/AFP/Getty Images
Høyresidens håp om å danne en mektig euroskeptisk blokk i Europaparlamentet har fått et nesten fatalt slag etter at både Polens regjerende nasjonalister og Storbritannias Brexit-parti utelukket å slutte seg til en slik gruppe.
Følger suksess for høyreekstreme partier - inkludert Italias liga, National Rally i Frankrike, Alternative for Germany (AfD) og Nigel Farages nye antrekk - ved forrige måneds europeiske valg hadde man trodd at de kunne slå seg sammen for å danne en ti-parti europeisk allianse for mennesker og nasjoner, som presset av Italias visestatsminister Matteo Salvini.
Analyse delt med Vergen avslører at populister, som spenner fra ytre høyre til radikal venstre, vant 29 % av setene i det europeiske valget, deres beste poengsum noensinne, men ikke den populistiske bølgen noen hadde spådd ville oppheve EU, heter det i avisen.
Likevel vil en høyreekstrem allianse fortsatt representere et betydelig antall MEP-medlemmer og kunne danne en formidabel stemmeblokk i det nylig fragmenterte Europaparlamentet. Dette kan se at gruppen opptrer som kongemagere eller, mer sannsynlig, forstyrrer, blokkerer lovgivning mens de fører mer nasjonalistisk politikk.
Men til tross for at de deler en lignende nativistisk agenda, er populistiske bevegelser delt inn i forskjellige parlamentariske grupperinger og har forskjellige prioriteringer som vil gjøre samarbeid vanskelig, sier The Daily Telegraph .
Høyresidens forsøk på å skape mer formelle internasjonale partnerskap har vanligvis ikke fungert slik de ønsket, sier Patrik Hermansson i Den uavhengige .
Ulikheter rundt deres oppfatning av nasjonale interesser, så vel som ideologi, gjør ofte internasjonalt samarbeid overfladisk, skriver han. Denne teorien gjelder også i Europaparlamentet. Partenes forskjeller med hensyn til Russland, omfordeling av migranter og budsjettspørsmål blir ofte tatt opp som årsaker til at Salvinis nye allianse til slutt vil mislykkes.
Reuters rapporterer at Salvini hadde håpet Europas euroskeptiske partiers felles ønske om å forme blokkens fremtid ved å returnere flere makter til medlemslandene og innføre ytterligere begrensninger på immigrasjon ville overtrumfe enhver bekymring for russisk innblanding.
Men Jaroslaw Kaczynski, leder av Polens konservative regjeringsparti Law and Justice (PiS), utelukket å bli med på grunn av den pro-russiske holdningen til hans fremtidige partnere, ettersom Le Pens parti, Tysklands AfD og Salvinis liga alle har gode forbindelser med Moskva.
Det kan også bli sammenstøt om lederrollen i fraksjonen, melder det tyske nyhetsnettstedet EurACTIV . Det er bred enighet om behovet for å styrke nasjonalstatene, behovet for å reformere EU og begrense dets kompetanse så mye som mulig, men synene er vidt forskjellige om offentlig gjeld, miljøvern, økonomisk og sosial politikk.
For eksempel presser Italia på for fordeling av asylsøkere mellom alle medlemsland, noe regjeringene i Polen, Ungarn og Tsjekkia er strengt imot.
Farages nye Brexit-parti, som vil sende den største enkeltblokken på 29 MEP-er til Brussel når det nye parlamentet møtes i juli, nekter også å slutte seg til Salvinis nye gruppe, noe som betyr at mye nå hviler på Ungarns statsminister Viktor Orban.
Den autoritære lederen har rost sin italienske motpart som en helt og er på ingen måte tilhenger av EU. Men han har vært overraskende motvillig til å gå bort fra sentrum-høyre European People Party (EPP), til tross for at han ble suspendert tidligere i år. Hans innsats for å reparere anstrengte bånd med EUs mainstream sentrum-høyre-gruppe indikerer at han ikke kommer til å hoppe av skuten ennå.
Dette betyr at populistiske MEP-medlemmer sannsynligvis vil forbli delt mellom ulike grupper i det europeiske parlamentet, noe som vil sløve deres evne til å sikre seniorstillinger og sette en agenda, sier The Guardian.
Manglende evne til å formalisere alliansen deres bør imidlertid ikke maskere overbevisningen om deres felles mål.
Kjernebudskapet til den populistiske radikale høyresiden, i forhold til EU, er at unionen i seg selv er en trussel mot nasjonal suverenitet og identitet, og derfor må EUs innflytelse begrenses, sier Hermansson. Fragmentering og uenighet om spesifikke spørsmål betyr mindre når hovedmålet er å stoppe EUs påvirkning – i stedet for å utvide eller styre den i en bestemt retning.
