Etiopia: massakre i Tigray gir næring til frykt for folkemord
Nesten 200 sivile drept av Etiopia og eritreiske militærstyrker i siste menneskerettighetsbrudd i regionen
- Er Etiopias borgerkrig ved et «vendepunkt» når Tigray-opprørere tar tilbake viktige byer?
- Kan vold i Tigray utvikle seg til folkemord?
- Hva skjer i Tigray? Etiopias brutale borgerkrig forklart
- Etiopias borgerkrig: fra 'afrikansk suksesshistorie' til brutal konflikt
- Uken upakket: Er den etiopiske statsministeren en helt eller skurk?
- Hvorfor Etiopia kan være på vei mot borgerkrig
Tigrayan-aktivister utenfor FN i New York
Spencer Platt/Getty Images
Et dødelig angrep på Tigrayan-folk i Nord-Etiopia har utløst advarsler om at vold mot den etniske gruppen truer med å eskalere til folkemord.
Vitner i Abi Addi, i Temben-regionen i sentrale Tigray, fortalte The Telegraph at etiopiske føderale soldater og eritreiske tropper drepte totalt 182 lokale mennesker i en hus-til-hus-massakre i byen og landsbyene rundt.
Avisen rapporterer at de fleste av ofrene ble sagt å være bønder, hvis kropper deretter ble dumpet i et krater i nærheten inntil familiene og landsbyens eldste tryglet etiopiske soldater om å la begravelser finne sted.
En overlevende som rømte inn i nærliggende fjell beskrev at han så døde kropper spredt, kropper halvspist av hunder, etter at han kom tilbake til landsbyen hans.
Soldatene lot ingen komme i nærheten av likene, fortsatte 26 år gamle Tesfay Gebremedhin. Men senere begynte de å bli forstyrret av den forferdelige lukten av de døde kroppene. Så de dekket likene med støv.
Humanitær krise
Etiopiske føderale tropper rykket først inn i Tigray i november med det uttalte målet om å gjenopprette rettsstaten ved å avsette Tigray People’s Liberation Front (TPLF), det regionale regjerende partiet.
Utplasseringen fulgte angrep på hærbaser fra krigere som er lojale mot TPLF, som har holdt på med regjeringen til statsminister Abiy Ahmed siden kort tid etter at han kom til makten, i 2018.
Hærens gjengjeldelsesangrep ble erklært som en suksess, men i slutten av januar hadde TPLF samlet seg og drev et økende opprør mot føderale styrker, Vergen rapporter.
I et forsøk på å slå ned opprørerne, allierte Nobels fredsprisvinner Ahmed seg med styrker fra Eritrea og etniske militser fra Tigrays nabo Amhara-regionen.
Men i det avisen beskriver som et skarpt brudd fra regjeringens forrige seiererklæring, innrømmet den etiopiske lederen denne uken at troppene hans kjemper en vanskelig og slitsom geriljakrig.
Juntaen som vi hadde eliminert innen tre uker [i november] har nå forvandlet seg til en geriljastyrke, blandet seg med bønder og begynt å bevege seg fra sted til sted, sa han.
Mens konflikten eskalerer, står nå millioner av fordrevne i den nordlige regionen Tigray overfor en ytterligere krise – sult, skriver ITV Afrikas korrespondent Jamal Osman.
Vold har avbrutt de viktigste matforsyningsrutene og gårder har blitt ødelagt under trefninger mellom militæret og TPLF, fortsetter han. Mange tigrayanere har mistet inntekten og prisene har økt for den lille maten som fortsatt er tilgjengelig.
Regionens avsatte leder, Debretsion Gebremichael, har anklaget regjeringen og dens allierte for å føre en ødeleggende og folkemordskrig mot Tigrays urbefolkning.
Regjeringen har bagatellisert disse påstandene, men presset øker på Ahmed for å levere hjelp til Tigray etter rapportene om Abi Addi-massakren og andre påstander om massehenrettelser og voldtekter fra tropper.
'Etnisk rensing'
Påstandene om vilkårlig vold mot tigrayanere i Abi Addi er de siste i en syndflod av troverdige rapporter som peker mot en systematisk kampanje med etnisk rensing, voldtekt og menneskeskapt sult, sier The Telegraph.
Den internasjonale hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser (MSF) forrige måned ga CBS Nyheter en øyenvitneskildring av hvordan etiopiske styrker hadde henrettet sivile kaldblodig etter å ha stoppet en tydelig merket Leger Uten Grenser-bil og to offentlige busser som reiste bak den.
Legens sjåfør ble slått, men slapp inn i kjøretøyet igjen, ifølge den amerikanske kringkasteren. Men passasjerene på bussene ble losset, mennene og kvinnene ble skilt og mennene, som var minst fire, ble skutt på skarpt hold.
Vergen Afrika-korrespondent Jason Burke rapporterte forrige uke at forskere som sporer den pågående konflikten tror at totalt nesten 2000 mennesker har blitt drept i mer enn 150 massakrer av soldater, paramilitære og opprørere i Tigray. De eldste ofrene var i 90-årene og de yngste var spedbarn, skriver Burke.
Det har også dukket opp rapporter om seksuell vold som ble brukt som et bevisst krigsvåpen av etiopiske og eritreiske tropper, sier CNN .
Kringkasteren siterer medisinske journaler og overlevende vitnesbyrd som beskriver hvordan kvinner blir gjengvoldtatt, dopet og holdt som gisler, mens leger på bakken har advart om en alarmerende økning i seksuelle overgrep og voldtektssaker siden overfallet på Tigray startet i november.
Ofre som snakket med CNN skal ha sagt at troppene var på et selverklært gjengjeldsoppdrag og opererte med nesten total straffrihet i regionen. Og mange sier at de ble voldtatt av Amhara-styrker som fortalte dem at de var innstilt på etnisk rensing av Tigray.
De påståtte rettighetsbruddene ble fordømt i en felles uttalelse utstedt forrige måned av høyprofilerte FN-figurer inkludert bistandssjef Mark Lowcock, menneskerettighetssjef Michelle Bachelet og flyktningsjef Filippo Grandi, samt Verdens helseorganisasjons generaldirektør Dr Tedros Adhanom Ghebreyesus. Underskriverne ba om en uavhengig etterforskning av konfliktrelatert seksuell vold i Tigray.
Uttalelsen understreket også at humanitær tilgang til regionen er avgjørende. Men å få hjelpepersonell og forsyninger til Tigray blir stadig mer farlig, ettersom bølgen av grusomheter begått av etiopiske og eritreiske styrker gir næring til gjengjeldelsesangrep og rekruttering til TPLFs styrker, melder The Guardian.
Etter hvert som kampene tiltar, strømmer flyktningstrømmer fra Tigray inn i nabolandet Sudan. Sky News rapporterte i forrige måned at ytterligere 300 000 mennesker telte på seks skoler, en lokal høyskole og et hvilket som helst antall halvbygde bygninger i den allerede beleirede byen Shire i Nord-Etiopia.
I mellomtiden blir globale observatører stadig mer bekymret for de bredere konsekvensene. Mange frykter at konflikten alvorlig kan destabilisere Etiopia, som tidligere var en knutepunkt for stabilitet og vestlig sikkerhetsstrategi i en av Afrikas mest flyktige regioner, sier The Guardian.
