USAs tilbaketrekning fra Afghanistan 'risikerer total borgerkrig'
Tidligere utsendinger advarer om maktvakuum etter at Taliban lanserte Kabul-bombeangrep da Washington lover å trekke tilbake tropper
Getty bilder
Å trekke amerikanske tropper ut av Afghanistan før Kabul-regjeringen og Taliban sluttfører et fredsoppgjør kan resultere i en total borgerkrig i landet, har eksperter advart.
I en felles uttalelse utgitt tirsdag argumenterer ni tidligere amerikanske ambassadører for at enhver større troppetilbaketrekking må være betinget av en endelig fred og bør følge, ikke komme på forhånd, av en ekte fredsavtale.
Den innledende amerikanske nedturen bør ikke gå så langt eller så fort at Taliban tror de kan oppnå militær seier, legger de til i sin rapport, publisert på nettstedet til Atlanterhavsrådets tenketank.
Gruppen - som iht Reuters inkluderer fem tidligere ambassadører i Kabul, en tidligere spesialutsending til Afghanistan og en tidligere visestatssekretær - uttalte seg etter at USAs sjefforhandler Zalmay Khalilzad denne uken kunngjorde at Washington stod på terskelen til en avtale med Taliban, etter måneder med intense samtaler .
Mer enn 5000 amerikanske soldater er satt til å trekke seg ut av Afghanistan, sa Khalilzad under et TV-intervju i den afghanske hovedstaden.
The Telegraph Con Coughlin sier det er helt rimelig at Donald Trump-administrasjonen aktivt søker en exit-strategi for sin rolle i Afghanistans bitre borgerkrig, som har vart i 18 år.
Men med et gjenoppstått Taliban som fortsetter å begå grusomheter og den afghanske regjeringen stort sett satt på sidelinjen, legger han til, kan en amerikansk tilbaketrekning vise seg å være en uforløst katastrofe.
Hva står i fredsavtalen?
Etter ni runder med langvarige fredssamtaler mellom Washington og Taliban – holdt i gulfstaten Qatar – kunngjorde forhandler Khalilzad mandag at en prinsippavtale er oppnådd.
Utkastet til avtalen inkluderer et løfte fra Washington om å fjerne 5400 amerikanske soldater fra Afghanistan innen 20 uker. Til gjengjeld må Taliban aldri tillate at Afghanistan brukes som base for militante grupper som søker å angripe USA og dets allierte.
Khalilzad virket opptatt av å understreke at tilbaketrekningen av troppene måtte være vilkårsbasert og avklarte ikke når de resterende 14 000 amerikanske troppene ville forlate landet. Han insisterte også på at den endelige godkjenningen ligger hos president Trump BBC rapporter.
Vi har blitt enige om at dersom forholdene går i henhold til avtalen, vil vi innen 135 dager forlate fem baser som vi er til stede i nå, sa Khalilzad.
Hvordan har Taliban reagert?
Håpet om fred ble nesten umiddelbart undergravd da Taliban satte i gang et dødelig bombeangrep under Khalilzads TV-kunngjøring.
Minst 16 mennesker ble drept og ytterligere 119 såret i eksplosjonen, nær et boligkompleks som huser utlendinger i Kabul, opplyser BBC. Taliban startet også nylig en ny militæroffensiv for å erobre byen Kunduz.
Det siste blodsutgytelsen markerer en trend med økende ekstremistisk vold i Afghanistan. I følge Vergen Simon Tisdall, juli 2019 var den mest dødelige måneden på mange år, med rundt 1500 mennesker drept eller såret som følge av voldelige sammenstøt mellom rivaliserende fraksjoner i landet.
Hva sier kommentatorer?
BBC sier at mange i Afghanistan frykter at en avtale kan se hardt vunnede rettigheter og friheter uthules, med en tilbakevending til et regime som den notorisk brutale Taliban-regjeringen på slutten av 1990-tallet.
The Telegraphs Coughlin argumenterer for at USAs tro på en eventuell avtale virker noe optimistisk i lys av Talibans ferske offensiv, og beskriver Kabul-bombeangrepet som knapt handlingene til en organisasjon som mener alvor med fred.
Når det gjelder Taliban, er dette deres måte å demonstrere sin overlegenhet på, legger han til, og bemerker at den militante gruppen har oppnådd jevne gevinster i å gjenvinne territorium fra koalisjonsstyrker.
De Los Angeles Times antyder at en altfor rask tilbaketrekning av troppene kan føre til at Taliban unngår å inngå kompromisser med andre afghanere, noe som resulterer i en borgerkrig som kan tillate al-Qaida og den lokale islamske statens tilknytningsrom å vokse.
Hvor er den afghanske regjeringen?
Amerikanske forhandlere har blitt kritisert for ikke å la den afghanske regjeringen delta i samtalene og kun snakke direkte til Taliban, i et forsøk på å sikre garantier for at militantene ikke vil tillate ekstremister å ta tak i landet etter tilbaketrekking av soldater.
Coughlin sier at ekskluderingen av det demokratisk valgte organet som skal representere det afghanske folkets interesser er en stor mangel ved forhandlingsprosessen.
Dette synet gjenspeiles i den nylig publiserte uttalelsen fra de ni tidligere amerikanske utsendingene, som hevder at å gi etter for Talibans avslag på å forhandle med den afghanske regjeringen ville la Taliban bestemme hvem de vil forhandle med.
Vi må ikke dra så mye støtte fra våre afghanske venner at de ikke er i stand til å beskytte seg selv eller muligheten til å fortsette å gå videre med et representativt demokrati, legger gruppen til.
I mellomtiden har den afghanske regjeringen vært raskt ute med å fordømme Kabul-angrepet, med presidentens talsperson Sediq Seddiqi som twitrer: Dette er hva Taliban holder på med i Afghanistan; fullstendig forpliktet til total ødeleggelse. Kan de stole på!!??
