Store rumper og leketog: Turner-prisen 2016-kortliste
De fire nominerte til den ofte kontroversielle, men alltid interessante prisen har blitt avslørt og kan nå vises på Tate Britain, London
Tankevekkende, kontroversiell og ofte rett og slett forvirrende, få ting deler meninger i kunstverdenen så mye som Turner-prisen. Årets mangfoldige utvalg av nominerte ser ut til å fortsette trenden – og du kan bestemme selv når en utstilling av deres verk åpner i dag på Tate Britain, London.
Fire artister er nominert til denne prestisjetunge prisen, som hvert år deles ut til en britisk billedkunstner under 50 år, med den endelige vinneren annonsert i desember. Verkene som ga dem plassen vil være på utstilling frem til januar 2017.
En av de mest overskriftsfengende artistene for 2016 er Anthea Hamilton. Hun har gjenskapt laven sin! Libido! Kyskhet! utstilling, opprinnelig iscenesatt på SculptureCenter i New York, inkludert en større enn livet derriere inspirert av den italienske designeren Gaetano Pesce, som opprinnelig konseptualiserte det urealiserte verket som en døråpning inn til en leilighet i New York.
Michael Dean, kjent for å inkorporere umiddelbart gjenkjennelige og hverdagslige materialer i skulpturene sine, har tatt en politisk holdning for sitt inntog. Den består av £20 436 i pennies – minimum to voksne og to barn trenger for å overleve et år i Storbritannia, i henhold til myndighetenes retningslinjer. En mynt ble fjernet under installasjonen, som representerer å leve under fattigdomsgrensen.
De tverrfaglige verkene til Helen Marten utfordrer betrakteren til å se kjente objekter på en ny måte, med hennes collage-lignende verk som inkluderer medier inkludert skulptur, silketrykk og skrift. Andre steder har Josephine Pryde brukt bakgrunnen sin innen fotografering for å informere om utstillingen sin. Her har hun plassert gjenstander på kjøkkenbenkeplater og utsatt dem for sollys, og skapt en markering som minner om fotogrammer – et negativt skyggebilde popularisert av kunstnere som Man Ray på 1900-tallet. Også utstilt er arbeidet hennes med tittelen The New Media Express in a Temporary Siding (Baby Wants To Ride), en modell av et tog merket av graffitikunstnere fra byene der det tidligere har vært utstilt.
