Hvem er kurderne?
USA anklaget for «svik» etter å ha gått til side for tyrkisk angrep på kurdisk-kontrollert territorium i Nord-Syria

Getty bilder
Tyrkiske styrker startet denne uken et lenge etterlengtet angrep mot de kurdisk-ledede syriske demokratiske styrkene (SDF), og utløste et ramaskrik fra det internasjonale samfunnet.
Offensiven kommer etter at Donald Trump kunngjorde det søndag Amerikanske tropper ville trekke seg tilbake fra grensen mellom Tyrkia og Syria.
Både Ankara og kurderne er nære allierte av USA, men tyrkiske myndigheter har lenge sett på kurderne både i Tyrkia og i nabolandet Irak og Syria som en forstyrrende tilstedeværelse.
De tyrkiske anklagene sentrerer seg rundt Kurdistan Workers’ Party (PKK), en kurdisk ekstrem-venstre militant og politisk organisasjon som Ankara ser på som en terrorgruppe. Tyrkia har i flere tiår planlagt et inngrep i Syria for å skape en såkalt buffersone, men USAs tilstedeværelse i regionen har bidratt til å forhindre en total konflikt.
Trumps beslutning om å trekke seg, kort tid etter en telefonsamtale med den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, banet imidlertid vei for et tyrkisk angrep - noe som førte til påstander om at USA har forrådt kurderne og SDF , som har spilt en sentral rolle i å hjelpe amerikanske styrker med å beseire Den islamske staten i regionen.
President Erdogan sier at målet med inngrepet er å ødelegge terrorkorridoren som han hevder kurdiske styrker prøver å etablere på landets sørlige grense, og å bringe fred i regionen.
Kritikere hevder imidlertid at Washingtons beslutning om å overlate kurderne effektivt til tyrkiske styrkers nåde vil oppheve fremskritt mot Isis, forråde en militær alliert som hadde mistet titusenvis av krigere og utløse ytterligere konflikt, rapporterer jeg nyheter nettstedet. Utspillet er bare det siste sviket fra mange mot kurderne, legger avisen til.
Men hvem er egentlig kurderne og hvor passer de inn i det sammenfiltrede nettet av interesser i Midtøsten?
Hvem er kurderne?
Kurderne var opprinnelig en av urbefolkningen på de mesopotamiske slettene og høylandet i det som nå er sørøst i Tyrkia, nordøst i Syria, Nord-Irak, nordvest i Iran og sørvest i Armenia. BBC .
I dag utgjør de et særegent fellesskap, forent gjennom rase, kultur og språk, fortsetter kringkasteren. Når det er sagt, er kurderne fortsatt en mangfoldig etnisk gruppe.
De har ikke et felles språk, men snakker i stedet en rekke dialekter fra den kurdiske språkfamilien, som Kurmanji, Sorani, Xwarig og Laki.
De har heller ikke en felles religion. Flertallet av kurderne er sunnimuslimer, men innenfor gruppen er det store samfunn av kristne, zoroastriere, yarsanier og yazidier, samt en betydelig jødisk befolkning.
Har de et land?
Foreløpig har ikke kurderne en offisiell stat. The Irish Times rapporterer at opptil 30 millioner kurdere bor i en region kjent som Kurdistan, et vagt definert område som strekker seg over deler av Tyrkia, Irak, Iran og Syria.
Denne splittede tilværelsen er et resultat av en rekke traktater undertegnet av de allierte i kjølvannet av første verdenskrig, da Midtøsten ble skåret opp i en rekke land uten å ta hensyn til stamme- og etniske forskjeller. Ulike kurdiske grupper har kjempet for autonomi i sine respektive land siden den gang.
Kurdere har lenge blitt undertrykt og nektet grunnleggende rettigheter, spesielt i Syria, hvor så mange som 300 000 kurdere har blitt nektet statsborgerskap siden 1960-tallet. Kurdisk land har også blitt konfiskert og omfordelt til arabere i et forsøk på å «arabisere» kurdiske regioner, sier BBC.
Siden utbruddet av borgerkrig i Syria i 2011, har syriske kurdere forsøkt å konsolidere sine krav over distrikter med kurdisk flertall i landet, samlet kjent som den de facto autonome regionen Rojava.
Hvorfor sto kurderne i spissen for kampen mot Isis?
I 2015, i et grep rettet mot å stoppe den raske spredningen av Isis over Syria, dannet en koalisjon av kurdiske og arabiske soldater SDF, en væpnet gruppe støttet av amerikanske, britiske og franske spesialstyrker. Den kurdiske kontingenten av alliansen er kjent som People's Protection Unit (YPG).
Syriske regjeringsstyrker hadde satt kurderne i hjørnet i Rojava ved å bruke militærmakt i flere tiår, men etter at de trakk seg tilbake fra regionen for å fokusere på å bekjempe Isis andre steder, befant SDF seg ansikt til ansikt med terrorgruppen i Nord-Syria. I løpet av år med blodige kamper mistet SDF så mange som 11 000 soldater og ble til slutt kreditert som en nøkkelspiller i det eventuelle nederlaget til Isis.
Isis har foreløpig ikke noe territorium, men flere kilder har hevdet at det fortsatt er titusenvis av jihadist-krigere i skjul i både Irak og Syria - og advarer om at tilbaketrekking av amerikanske tropper kan bane vei for en gjenoppblomstring for terrorgruppen.
CNN rapporterer at Tyrkias inngrep i kurdisk territorium kan føre til at tusenvis av terrorister og to SDF-kontrollerte holdefasiliteter for fordrevne Isis-medlemmer blir stående ubevoktet.
Hvorfor invaderer Tyrkia nå?
Spenningen mellom Tyrkia og den kurdiske etniske gruppen går flere tiår tilbake, og begynner med en konflikt mellom tyrkiske og kurdiske styrker i Tyrkia.
Kurderne utgjør for tiden rundt 15 % til 20 % av befolkningen i Tyrkia, hovedsakelig basert i øst og sørøst i landet nær grensene til Irak og Syria. Selv om den tyrkiske staten lenge har undertrykt kurdiske folk innenfor sine egne grenser, kom ikke spenningen til topps før i 1978, da den kurdiske militanten Abdullah Öcalan grunnla den ytre venstre opprørsgruppen PKK, som startet en væpnet konflikt mot Tyrkia i håp om opprettelse av en uavhengig kurdisk stat.
Konflikten i Tyrkia har ført til at minst 40 000 mennesker har mistet livet, og Öcalan har blitt holdt i fengsel av tyrkiske myndigheter de siste 20 årene.
Som et resultat av opprøret ser Tyrkia, USA og EU alle på PKK som en terrorgruppe, og president Erdogan har gjort det klart at hans endelige mål er å eliminere organisasjonen, sier CNN.
I tillegg, mens PKK ikke har spilt en aktiv rolle i den syriske borgerkrigen, har den tyrkiske regjeringen uttrykt bekymring over gruppens bånd til YPG, som er en aktiv stridende i konflikten.
Lederne for begge organisasjonene har forsøkt å bagatellisere koblingen, men Tyrkia ser likevel på kurdiske YPG-krigere i det nordøstlige Syria også som terrorister.
I en twitret melding denne uken, advarte president Erdogans kommunikasjonsdirektør, Fahrettin Altun: YPG-militanter har to alternativer: De kan hoppe av, eller så må vi stoppe dem fra å forstyrre vår innsats mot IS.
I en påfølgende melding på Twitter sa Erdogan at hans siste oppdrag, kalt Operation Peace Spring, ville bevare Syrias territorielle integritet og frigjøre lokalsamfunn fra terrorister.