Hva er i det arktiske dommedagshvelvet?
Ytterligere 60 000 frøprøver skal legges til norsk bunker for å beskytte plantesorter fra global katastrofe
Svalbard Global Seed Vault ligger på den norske øya Spitsbergen i polarsirkelen
Getty bilder
En arktisk bunker full av frø kalt dommedagshvelvet er satt til å motta tusenvis av ekstra prøver denne uken, og skyver det totale antallet frø den inneholder til over 1 million.
Svalbard Global Seed Vault (SGSV), begravd dypt i en fjellside på den norske skjærgården på Svalbard i polarsirkelen, er designet for å holde et stort utvalg av plantefrøprøver som reservelager i tilfelle en global katastrofe.
Og med vedlikehold på gang for å forhindre flom, ettersom klimaendringer gir næring til smeltingen av permafrost rundt hvelvet, har forskere brukt oppgraderingen som en unnskyldning for å legge til ytterligere 60 000 avlingsvarianter fra hele verden.
Stefan Schmitz, som forvalter reservatet som sjef for Crop Trust, sa: Etter hvert som tempoet i klimaendringer og tap av biologisk mangfold øker, haster det nye innsatser for å redde matvekster i fare for utryddelse.
Det store omfanget av dagens frøforekomst reflekterer verdensomspennende bekymring for virkningene av klimaendringer og tap av biologisk mangfold på matproduksjon.
–––––––––––––––––––––––––––––––– For en oppsummering av de viktigste historiene fra hele verden – og en kortfattet, forfriskende og balansert versjon av ukens nyhetsagenda – prøv The Week magazine. Start prøveabonnementet ditt i dag ––––––––––––––––––––––––––––––––
Hva er hvelvet?
SGSV er ifølge Crop Trust , et langsiktig frølagringsanlegg, bygget for å tåle tidens tann - og utfordringen med naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer.
Den uttalte intensjonen med hvelvet, som nå inneholder over 1 million prøver, er å beskytte frøene til verdens matplanter i tilfelle en global krise.
Det ligger på øya Spitsbergen, en del av Norges Svalbardskjærgård; et av de nordligste bebodde stedene på jorden. Hvelvet ligger rundt tre mil fra øyas største by, Longyearbyen, og bare 600 mil fra Nordpolen.
Encyclopaedia Britannica sier at stedet ble valgt for sine kalde forhold og permafrost, noe som ville bidra til å bevare frøene i tilfelle hvelvets kjølesystemer sviktet.
SGSV ble ferdigstilt i 2008 og ble bygget av den norske regjeringen i samarbeid med Crop Trust, og har angivelig kapasitet til å holde rundt 4,5 millioner sorter frø, med individuelle land som leverer frøprøvene som skal konserveres.
Hvorfor oppgraderes den?
Til tross for at det ble bygget for å tåle et skiftende globalt landskap, så det ut til at klimaendringene for tre år siden hadde akselerert til et punkt der hvelvet ikke klarte å følge med.
Våren 2017 forårsaket uvanlig varme temperaturer på Svalbard store nedbørsmengder og betydelig permafrostsmelting, noe som førte til en vannflod som brøt inngangen til hvelvet og oversvømmet det.
I følge The Verge , vannet kom ikke til frøene, men frøs i stedet ved inngangen før noen skade kunne gjøres på prøvene. Men hendelsen har reiste spørsmål om holdbarheten til en frøbank som skulle fungere uten folks innblanding.
Vergen rapporterer at en større oppgradering denne vinteren har sett at den 130 meter lange inngangstunnelen er fullstendig vanntett og kjøleutstyret som holder hvelvet på -18C flyttet til et nytt servicebygg, slik at varme fra maskineriet kan frigjøres utenfor.
Det er alltid farlig å snakke om at noe er fullstendig feilsikkert og uinntagelig, sa Hannes Dempewolf, en forsker ved Crop Trust. Om 20, 30, 40 år fremover vil vi fortsette å overvåke situasjonen for å se om det er nødvendig med andre oppgraderinger.
Hvorfor legges det til nye frø?
Oppgraderingen har ført til introduksjonen av 60 000 nye prøver i hvelvet, noe som bringer det totale antallet avlingsvarianter til rundt 1,05 millioner – omtrent to femtedeler av det totale antallet i verden.
Som Stefan Schmitz, administrerende direktør i Crop Trust, forklarer, viser dette et økende globalt engasjement – fra institusjonene og landene som har gjort forekomster i dag og faktisk verden – til bevaring og bruk av avlingsmangfoldet som er avgjørende for bønder i deres innsats for å tilpasse seg endrede vekstforhold.
Japan Times rapporterer at både vanlige og sjeldnere kornsorter sendes av institusjoner i land som Brasil, USA, Tyskland, Marokko, Mali, Israel og Mongolia.
