Har Storbritannia et produktivitetsproblem?
Hva skjer og hvordan er Storbritannia sammenlignet med andre markeder?
Noe ser ut til å ha gått galt i den britiske økonomien. I dag kan den gjennomsnittlige franske arbeideren forlate jobben på en torsdag, etter å ha oppnådd mer enn den britiske kollegaen vil gjøre på en uke. Og Frankrike er ikke alene – produksjonen til britiske arbeidere er rundt 16 % lavere enn G7-gjennomsnittet. For eksempel legger en tysk arbeider til $70 til landets BNP per time, sammenlignet med $55 for Storbritannia.
Det var ikke alltid slik. På 1950-tallet hadde Storbritannia den høyeste produktiviteten – det vil si produksjon per time arbeid – i Europa. På 1960-tallet skled Storbritannia etter for å bli Europas syke mann. Det meste av det tapte terrenget ble gjenvunnet mellom 1980 og 2008, men siden den globale finanskrisen har Storbritannia sklidd nedover rangeringen igjen.
Produktivitet er ikke alt, men i det lange løp er det nesten alt, sier Nobelprisvinnende økonom Paul Krugman. Et lands evne til å forbedre sin levestandard over tid avhenger nesten helt av dets evne til å øke produksjonen per arbeider. Så hvorfor er produktiviteten vår så dårlig? Hvordan kan det løses? Og hva kan det bety for næringslivet?
Produktivitetsproblemet
Produktivitetsveksten har stanset omtrent overalt i den utviklede verden siden finanskrisen slo inn, men Storbritannias nedgang har vært blant de mest uttalte. Hadde trenden før finanskrisen holdt seg intakt, ville produktiviteten i Storbritannia ligget godt 25 % over hvor den er i dag. Og det er lite som tyder på en snuoperasjon - i andre kvartal i år falt produktiviteten i Storbritannia i det raskeste tempoet på fem år.
Nedgangen har vært spesielt tydelig innen dataprogrammering, energi, finans, gruvedrift, farmasøytisk og telekomindustrien. Til sammen utgjør disse omtrent 20 % av Storbritannias økonomi, men står for 60 % av produktivitetsnedgangen. Noen regioner har det dårligere enn andre også - Bristol og Sørøst-England har en større andel høyproduktivitetsbedrifter enn Nordøst-England, for eksempel.
Svakheten er imidlertid utbredt. De mest produktive selskapene har mistet fart. De er, bemerker økonom Patrick Schneider i en forskningsartikkel fra Bank of England, og klarer ikke å forbedre hverandre i samme takt som deres forgjengere gjorde. I mellomtiden, i den andre enden av skalaen, bemerker Bank of Englands sjeføkonom, Andy Haldane, en lang hale av selskaper med dårlige produksjonsnivåer per time. Storbritannias internasjonale produktivitetsgap er i stor grad et langhaleproblem, sier han - toppen klarer ikke å trekke opp bunnen.
Røttene til produktivitetsproblemet
Ingen enkelt sak ligger bak nedgangen, og økonomer er uenige om viktigheten av hver faktor. Finanskrisen påvirket bankenes evne og vilje til å låne ut, noe som gjorde det vanskeligere for innovative småbedrifter å skaffe midler. Samtidig betydde kollapsen i rentene (og dermed gjeldsbetjeningskostnadene) at virksomheter som ellers kunne ha dødd, eller i det minste blitt tvunget til radikal omstrukturering, har kunnet halte og fortrengt nye konkurrenter. Disse er ofte kjent som zombieselskaper.
Vedvarende, dyp kompetansemangel i nøkkelnæringer er en annen faktor. Du vil ofte høre britiske arbeidsgivere klage over at for mange britiske arbeidere har utilstrekkelig kompetanse. I 2016 fant OECD-tanketanken for velstående land at England hadde en av de største andelene lavt kvalifiserte unge arbeidere blant avanserte økonomier. Nesten 30 % av 16-24 åringer i Storbritannia har lave nivåer av lese- og regneferdigheter, sammenlignet med et OECD-gjennomsnitt på rundt 18 %, og mindre enn 10 % i Japan, Holland og Sør-Korea.
På den politiske fronten har ikke usikkerheten rundt Brexit hjulpet – volatilitet i pundet og politisk usikkerhet har ført til at mange utsetter investeringene til resultatene blir klarere. Mer generelt har det faktum at lønningene har holdt seg lave i perioden etter krisen oppmuntret selskaper til å favorisere rekruttering fremfor forretningsinvesteringer, som Will Holman og Tim Pike påpekte i et stykke for Bank of England i fjor. Med andre ord, så lenge det er en klar tilgang på relativt billig arbeidskraft, vil mange bedrifter favorisere fleksibiliteten til å ansette flere ansatte for å takle økt arbeidsbelastning, i stedet for å investere i mer kostbar teknologi som lover å øke produktiviteten på lengre tid. begrep.
Bygge bro over produktivitetsgapet
Podcast
Produktivitetsproblemet: hvordan teknologi kan avverge risikoen for resesjon
Innsiktsrapport
Automatisering og produktivitetsutfordringen
Annonsefunksjon
Hvordan Swiss Laundry oppnådde vekst gjennom automatisering
Måler vi bare feil ting?
Risikoen er selvfølgelig at dette blir en selvoppfyllende profeti. Lav produktivitet avskrekker bedrifter fra å investere, noe som igjen skader produktiviteten ytterligere, og så videre. Når det er sagt, er det et mer optimistisk synspunkt - at Storbritannias mangel på produktivitet rett og slett er overvurdert, og at bak de svake overskriftstallene fortsetter selskapene å forbedre seg.
Sebastian Chambers, administrerende partner i CIL Management Consultants, kommer med to hovedpoeng. For det første var produktiviteten før finanskrisen uten tvil overvurdert, sier han. Mye av byens aktivitet som på den tiden så ut til å være veldig produktiv og veldig skattegenererende, viste seg å være feilregistrering av overskudd da krasjet kom. For eksempel kan bankenes feilsalg av Payment Protection Insurance (PPI) til kunder ha virket ekstremt produktivt på den tiden, men det har siden vist seg å være ekstremt kostbart.
Så er det Nordsjøen. Som Chambers påpeker, var oljeindustrien i forkant av 2008 veldig produktiv. Men nå produserer vi mindre olje og gass, og olje- og gassprisene har begge falt. Siden finanskrisen har byens og oljeindustriens relative betydning avtatt, og det har vært en betydelig sysselsettingsvekst i områder som iboende er mindre produktive, fordi bemanningskostnadene er høyere i forhold til omsetningen.
I produksjon kan du få £100 i inntekt fra 8p eller 10p brukt på arbeidskraft. I restaurantbransjen kan 20p arbeidskraft kanskje bare gi deg £1 i inntekt. Når du driver et omsorgshjem, eller en skole eller et universitet, kan antall personer du ansetter i forhold til omsetningen være 50 %, sier han. Men det betyr ikke at individuelle firmaer ikke forbedrer produktiviteten. Jeg jobber med så mange forskjellige selskaper og min erfaring er at alle prøver å bli mer produktive. Chambers er faktisk overbevist om at Storbritannia er verdensledende innen serviceindustrien og at det som har skjedd her vil skje andre steder.
For å finne ut mer om automatiserings- og produktivitetsutfordringen, last ned vår dybderapport
