Ekte fargetone: British Racing Green
I bilverdenen er det ikke noe mer typisk engelsk enn en viss nyanse av oliven - så kjent at den ganske enkelt kalles 'BRG'
Alamy arkivbilde
British Racing Green kan spore sin opprinnelse tilbake til 1900 og innvielsen av Gordon Bennett Cup, et internasjonalt landeveisløp som opprinnelig fant sted i Frankrike, med påfølgende arrangementer som ble arrangert av landet til forrige års vinnerlag.
Grev Eliot Zborowski, en av de rikeste og mest berømte av pionerbilistene, foreslo at bilene til hvert lag skulle ha de riktige nasjonale fargene. Følgelig ble franske bidrag malt blå, belgiske gule, tyske hvite og amerikanske røde.
Biler fra Storbritannia ble i mellomtiden livredd i det olivengrønne som var blitt synonymt med det banebrytende maskineriet – damplokomotiver og så videre – som ble produsert under landets gullalder innen ingeniørkunst.
Etter seieren til den australskfødte britiske racerføreren Selwyn Edge i Gordon Bennett Cup i 1902, skulle løpet i 1903 ha funnet sted på engelsk jord. Road-racing var imidlertid ulovlig i Storbritannia, så det endte opp med å bli arrangert i Irland - og det antas at 'oliven' ble erstattet av den langt mørkere 'Shamrock Green' som lenge hadde vært populær blant irene, sannsynligvis som et tegn på takknemlighet til folket på Emerald Isle for å sørge for lokalet.
Og det er fargen som festet seg, og havnet for eksempel på Bentleyene som dominerte Le Mans og andre britiske konkurransebiler fra merker som Jaguar, Aston Martin og MG.
Kanskje overraskende er det ikke noe offisielt referansepunkt for ekte British Racing Green. Men det er generelt akseptert at enhver bil som er lakkert i en passende mørk, frodig nyanse skal refereres til som 'BRG', uavhengig av det faktum at den egentlig skal være 'IRG'.
Men 'Irish Racing Green' høres liksom ikke helt riktig ut, gjør det det?
Simon de Burton skriver for Esquire and How To Spend It
