Bør Miljøpartiet De Grønne oppløses?
Venstreparti oppfordres til å inngå valgallianse med Labour for å øke sjansene for progressiv seier
Miljøpartiets medleder Caroline Lucas under valgkampen i 2017
Justin Tallis/AFP/Getty Images
Etter å ha ringt på Sinn Fein til innta de syv setene i Underhuset for å beseire regjeringen på Brexit, har venstreorienterte forkjempere for en progressiv allianse rettet oppmerksomheten mot De Grønne.
Guardian-spaltist Owen Jones er den siste som har oppfordret de grønne partiet til å kalle det en dag og slå seg sammen med Labour.
Han argumenterer at dette ville forene den engelske og walisiske venstresiden under ett banner, bringe en av landets mest inspirerende politikere [grønn parlamentsmedlem Caroline Lucas] i søkelyset, og gjenopplive saken for å redde planeten fra miljøødeleggelse.
Partiomstilling
Ideen om en progressiv allianse for å forene venstresiden fikk valuta etter stortingsvalget i 2010, da Labour-tilhengere ønsket at Lib Dems skulle gå inn i regjering med partiet deres i stedet for de konservative.
Under valgkamper i 2015 og 2017 pekte de på meningsmålinger som viste et «progressivt flertall» i Storbritannia, spredt blant flere venstreorienterte partier, inkludert Labour, Lib Dems, De Grønne, SNP og Plaid Cymru.
I 2017 avviste De Grønne kandidater i toveis valgkretser for å unngå å splitte venstre-av-sentrum-stemmen. Dette ble kreditert med å øke antallet valgte Labour-parlamentsmedlemmer, og frata Tories flertall.
Men mange på venstresiden ønsker at denne midlertidige alliansen skal gjøres permanent, eller til og med se at Miljøpartiet De Grønne blir innlemmet i Arbeiderpartiet.
I den politiske epoken før 2015 fungerte De Grønne som et venstreorientert alternativ til Labour, sier Jones, men oppstigningen av korbynismen har heller svekket den hensikten. Labours marsj mot venstre har gjort at de to partienes hovedpolitikk nå stort sett ikke kan skilles fra hverandre.
Noen peker på ordningen som har eksistert mellom Ap og Samarbeidspartiet siden 1927 som en mulig plan for samarbeid.
Under 'Cheltenham-avtalen' fortsetter samarbeidspartiet å være et uavhengig politisk parti, registrert i valgkommisjonen, med egne medlemmer, partikonferanse og politiske agenda.
Men det lar også samvirkemedlemmer melde seg inn i Arbeiderpartiet og for parlamentsmedlemmer å stå på en felles plattform. Det er for tiden rekordhøye 38 Labour & Co-operative parlamentsmedlemmer i Westminster samt jevnaldrende og MSPer.
Likevel er ikke alle enige, inkludert mange i Miljøpartiet De Grønne selv. Mange ser på Labours politikk på alt fra atomvåpen/makt til valgreformer og forurensende industrier som langt i utakt med De Grønnes samfunnsvisjon, sier Venstre fot fremover .
Medlemmene er også sterkt motstandere av enhver idé om en sammenslåing og sender inn et nødstilfelle til Green Party-konferansen neste måned som eksplisitt avviser forslaget.
Valgmatematikk
Andre stiller spørsmål ved om alliansen i det hele tatt ville ha ønsket effekt. Delt inn i to stammer, en høyreorientert og en venstreorientert, ville høyrealliansen ha gjort det bedre i de siste valget, sier Politics.co.uk . Og Ukips fall har latt de konservative stort sett stå uten motstand på høyresiden.
I stedet for valgseier, står det på nettstedet, handler den progressive alliansen om partiledelse. Tanken med alle disse initiativene er at det er lettere å sette Labours splittede valgkoalisjon sammen igjen gjennom uformelt samarbeid og ikke-konkurranse i stedet for å sikte på formalisert enhet på partinivå, heter det på nettstedet.
