Srebrenica: hvordan folkemord kom tilbake til Europa for 20 år siden
Minnegudstjenester finner sted over hele kontinentet for å minne om dødsfallet til 8000 bosniske menn
2011 AFP
Tjenester finner sted over hele Europa i forkant av Srebrenica Memorial Day 11. juli, som markerer 20-årsjubileet for folkemordet i Srebrenica.
Hendelsene som fant sted i juli 1995 er ansett for å være det verste folkemordet i Europa siden andre verdenskrig, og de siste årene har rollene til FN og Vesten blitt kritisert.
I 1999 FNs generalsekretær Kofi Annan skrev : 'Gjennom feil, feilvurdering og manglende evne til å gjenkjenne omfanget av ondskapen som står overfor oss, klarte vi ikke å gjøre vårt for å hjelpe til med å redde folket i Srebrenica fra den serbiske massemordskampanjen.'
Hva skjedde i Srebrenica?
I juli 1995, mot slutten av den bosniske krigen, flyktet tusenvis av muslimske bosniakker til Srebrenica for å unnslippe den bosnisk-serbiske hæren. Soldater fra Republika Srpska (VRS) gjennomførte en kampanje for etnisk rensing under general Ratko Mladic, ment å utslette den ikke-serbiske befolkningen.
Srebrenica var blitt erklært som en FN-beskyttet 'trygg sone', så bosniakerne søkte tilflukt i leiren, hvor 400 nederlandske fredsbevarende styrker var stasjonert. Men da serbiske tropper overtok leiren, overleverte de nederlandske soldatene i undertall hundrevis av mennene til serberne 'uten å avfyre et eneste skudd', Al Jazeera rapporter.
Tusenvis av andre flyktet inn i skogen og ble senere samlet av serbiske styrker.
Kvinnene og barna ble fraktet tilbake til muslimsk-kontrollerte territorier, men ifølge FN-anslag ble mer enn 8000 menn henrettet av bosniske serbere, i det internasjonale domstoler har slått fast at var folkemord. Mange av kroppene deres ligger fortsatt i umerkede massegraver nesten to tiår senere.
I 2011 ble Ratko Mladic arrestert og står nå tiltalt for folkemord ved Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia.
Hvorfor gikk ingen inn?
I kjølvannet av massakren har en rekke forskjellige stater og organisasjoner blitt kritisert for deres inaktivitet i å forhindre folkemordet.
I juni 2014 avgjorde en domstol i Haag at nederlandske soldater var ansvarlige for døden til 300 bosniske menn. Men retten bestemte at soldatene bare kunne holdes ansvarlige for dødsfallene til de mennene som den overleverte til Mladics tropper og ikke de som flyktet inn i de omkringliggende skogene.
Den kontroversielle avgjørelsen fikk Munira Subasic, president for gruppen 'Mothers of Srebrenica', til å spørre : 'Hvordan er det mulig å fortelle en mor at den nederlandske staten er ansvarlig for døden til sønnen hennes på den ene siden av ledningen og ikke for sønnen på den andre siden?'
Nylig avklassifiserte dokumenter har også avslørt de politiske beslutningene til USA, Storbritannia og Frankrike i forkant av massakren med Observatøren rapporterer at dokumentene viser at 'Storbritannia og USA bestemte seg for å ofre Srebrenica i deres innsats for fred'.
Observer hevder også at Storbritannia og USA hadde forhåndskunnskap om de serbiske planene om å ta Srebrenica, men ikke klarte å dele dem med de nederlandske styrkene på bakken.
Malcolm Rifkind, daværende utenriksminister, har nylig hevdet at Srebrenica var 'uholdbar' som et trygt område på grunn av mangelen på FN-styrker i byen. Han sa til Observer: «Storbritannia økte antallet i Bosnia og det samme gjorde Frankrike, men ikke andre. De kan kalle dem trygge områder, men du må sette nok soldater der for å gjøre dem trygge.'
Hvordan blir Srebrenica husket?
Det skal være minnegudstjenester i London, Cardiff og Edinburgh organisert av veldedige initiativ Husker Srebrenica , som vil motta en ekstra donasjon på 1,2 millioner pund fra den britiske regjeringen for å markere anledningen.
Den 11. juli vil det bli holdt en minnegudstjeneste ved Srebrenica-Potocari-minnesmerket og kirkegården for ofrene for folkemordet i 1995 i Bosnia. Dignitærer og diplomater fra hele EU vil delta på gudstjenesten.
Storbritannia har også fremmet en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd for å markere anledningen. Resolusjonen vil bli diskutert 7. juli og den britiske ambassadøren i Bosnia, Edward Ferguson sa resolusjonen 'vil minnes ofrene for folkemordet i Srebrenica, og de som led på alle sider i krigen, og at den vil oppmuntre til ytterligere skritt mot forsoning'.
Det har rapporter fra Russland hevdet at Serbias president Tomislav Nikolic har bedt Russlands president Vladimir Putin om å legge ned veto mot resolusjonen på grunn av den upassende ordlyden i teksten, mens Sputnik Nyheter rapporterer også at Russlands utenriksminister Sergei Lavrov har sagt at det britiske utkastet er skrevet i en anti-serbisk tone og vil forårsake større friksjon på Balkan.
