Rap-fans av Crystal Palace gjenoppliver FA-cupsangen
Rapperen Doc Brown og Yannick Bolasies fetter Fearless bringer koppen singalong sparkende og skrikende inn i det 21. århundre

I løpet av de 26 årene siden sist Crystal Palace dukket opp i FA-cupfinalen har fotballen endret seg dramatisk. Men Palace-supportere har gjort en samlet innsats for å skru klokken tilbake, ved å gjenopplive konseptet med cupfinalesangen før deres FA-cupfinaleoppgjør med Manchester United på Wembley i morgen.
Fra 1970- til 1990-tallet var cupfinalesangen noe av en institusjon. Det tjente til å punktere stoltheten til spillerne på vei til Wembley, som ble tvunget til å delta i en vanligvis grusom sang med lagkameratene sine og deretter krus for kameraene på Top of the Pops og andre TV-programmer i ukene før endelig.
Sjangeren skapte noen få klassikere, blant dem Palaces innsats fra 1990 Glad All Over, en cover av Dave Clark Five-sangen.
Slike tomfoolery falt i unåde på 1990-tallet, et offer for fotballens nyoppdagede selvbetydning i Premier League-æraen og utskeielsene til Baddiel og Skinner, hvis Three Lions-behemoth effektivt drepte sjangeren.
Men det stadig umoderne Palace er ikke bekymret for fotballkonvensjonen og rapperen, komikeren og Eagles-fanen Doc Brown med hjelp fra andre MC Verb T kan ha spilt inn den beste fotballsangen siden Black Grapes strålende uhengslede Euro 96-hymne, Englands Irie.
Banen, Glad All Over Again, feirer Palaces evne til å slå lag med bare '25 prosent besittelse' og prestasjonene til Andy Gray ('ikke ham, den kule svarte'). [[{'type':'media','view_mode':'content_original','fid':'95136','attributes':{'class':'media-image'}}]]
Det er en 'absolutt melodi', ifølge The Sun's Drømme lag nettstedet og får også tommelen opp fra kringkasteren Talksport .
Men Doc Brown er ikke alene. For ikke å overgås har fetteren til Palace-vingen Yannick Bolasie, rapperen Fearless, også gitt ut en sang – Red'n'Blue Army – som representerer hva Vergen kaller 'en mer moderne lyd'.
Men hvordan passer de to moderne Palace-sangene opp mot noen av klassikerne fra det 20. århundre?