Planer avduket for verdens første tidevannslaguner i Storbritannia
Seks tidevannslaguner i Wales, Somerset og Cumbria forventes å generere 8 % av Storbritannias elektrisitet
Planer for verdens første serie med elektrisitetsgenererende tidevannslaguner har blitt avduket i Storbritannia i dag.
Lagunene vil utnytte kraften fra innkommende og utgående tidevann til å drive turbiner ved å lage en menneskeskapt molovegg i havet.
Selskapet bak prosjektet, Tidal Lagoon Power, ønsker å bygge seks laguner i Storbritannia, med fire i Wales, en i Somerset og en annen i Cumbria. Disse kan generere åtte prosent av Storbritannias elektrisitet for en investering på 30 milliarder pund, sier The BBC .
Den første lagunen i Swansea Bay, som skal motta en planleggingsvedtak innen 10. juni, forventes å ha en høy pris på £168 per MWh time, men Mark Shorrock, administrerende direktør i Tidal Lagoon Power, sier at denne prisen vil reduseres i tid for de andre lagunene.
For eksempel er en andre, mer effektiv lagune i Cardiff spådd å koste £90-£95 per MWh, noe Shorrock sier er sammenlignbart med fossilt brensel eller atomproduksjon.
Cardiff-lagunen vil ha en kapasitet på 1 800 MW og 2 800 MW, nok lavkarbonelektrisitet til å drive hvert hjem i Wales gjennom dets 120-årige levetid, sier South Wales Argus .
Den forventes å generere strøm i omtrent 14 timer hver dag og kan slås på i 2022.
'Det er fortsatt en lang vei å gå og mange miljøundersøkelser å gjennomføre, men vi vil jobbe i samarbeid med alle naturvernorganer for å forstå, unngå, minimere og redusere eventuelle miljøpåvirkninger,' sa Shorrock til avisen. Western Mail .
Energiminister Ed Davey har sagt at han håper å støtte prosjektet, men kan ikke ta en avgjørelse ennå da diskusjoner pågår. 'Jeg er veldig spent på utsiktene til tidevannskraft,' la han til. 'Vi har noen av de største tidevannsområdene i verden, og det ville være veldig nyttig om vi kunne utnytte noe av den rene energien.'
Fornybar energi: kutt for subsidier til solenergi og vind på land
4. desember 2013
MINISTERNE planlegger å kutte støtten til sol- og vindenergi på land som en del av en stor endring i måten staten subsidierer fornybar energi på. I stedet vil den fastsatte prisen for vindkraft til havs økes, ifølge BBC . Kilder fra begge koalisjonspartiene sier at tidligere investeringer i vind- og solkraft på land betyr at de ikke lenger trenger det samme nivået av statlig støtte. De innrømmet også at vedtaket ga god politisk mening da det ville motvirke trusselen fra Ukip, som motsetter seg alle vindparker på prinsippet.
Storbritannia må doble mengden elektrisitet de genererer fra fornybar energi hvis de ønsker å nå sine mål for 2020. Mellom april og juni i år utgjorde grønne energikilder rundt 15,5 prosent av elektrisiteten, men dette må øke til 30 prosent. prosent de neste syv årene. Regjeringen hevder at de gjør 'veldig god fremgang', med 31 milliarder pund i privat sektors investeringer i fornybar elektrisitet annonsert siden 2010, og håper at grønn energi vil spille en viktig rolle i å holde britisk lys på. Her er hvor vi er nå:
VIND
Vindkraften brukes til å rotere turbinblader koblet til en generator. Vindturbiner har tradisjonelt vært plassert på land, men bygges i økende grad også offshore.
Hvor mye bruker vi nå: Vindkraft står for 7,5 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Storbritannia, ifølge siste statlig statistikk. Og Fornybar Storbritannia sier at det for tiden er mer enn 5100 operative turbiner i drift i Storbritannia.
Mål: Regjeringen ønsker å øke havvindkapasiteten fra rundt 3,7GW til 16GW, og vindkapasiteten på land fra 6,7GW til 13GW innen 2020.
Oversjøiske sammenligninger og nye prosjekter: Kina, USA og Tyskland har størst kapasitet for vindkraft, og Storbritannia kommer på sjetteplass på listen. Rundt 960 turbiner bygges for tiden i Storbritannia, med 2711 turbiner godkjent for bygging. Npower hevder å bygge Europas største havvindpark, Gwynt y Môr, utenfor kysten av Nord-Wales.
Fordeler og ulemper: Vindkraft er relativt rimelig, men turbiner snur først når vinden blåser kraftig nok. Vindparker til havs er dyrere å bygge, mens landbaserte parker ofte blir kritisert for å ødelegge naturens skjønnhet.
Koste: I juni ble utkastet til streikpris – en statsstøttet garantert minimumstariff for elektrisitet – for landbaserte vindprosjekter satt til £100/MWh for 2014/15, og falt til £95/MWh innen 2018/19. En konservativ kilde sa til BBC at dette kan stå overfor et dramatisk kutt. Prisen for havvindprosjekter ble satt til £155/MWh i 2014/15, og falt til £135/MWh innen 2018/19. Dette forventes å økes.
SOLAR
Energi fra sollys utnyttes for strøm ved hjelp av krystaller laget av materiale som silisium som produserer en elektrisk strøm når de blir truffet av lys.
Hvor mye bruker vi nå: Kombinert med bølge- og tidevannskraft utgjør solenergi bare 0,5 prosent av all elektrisitetsproduksjon.
Mål: Offisielt planlegger regjeringen å nå 10GW innen 2020, tilsvarende å drive rundt 7 millioner hjem, men Gregory Barker, energi- og klimaministeren, sier at han sikter mot 20GW før 2023.
Oversjøiske sammenligninger og nye prosjekter: Landet med størst solkapasitet i fjor var Tyskland, som hadde kapasitet til å produsere 7,6 GW kraft, men Kina, USA og Japan forventes å gå forbi Tyskland neste år. Storbritannia kom på tiende plass på listen, men er spådd å stige til syvende plass innen 2014.
Fordeler og ulemper: Energi fra solen vil ikke ta slutt, den gir ikke utslipp av karbondioksid og den er gratis. Solen skinner imidlertid ikke 24 timer i døgnet, og å installere paneler kan bety en høy forhåndsinvestering.
Koste: Utkastet til streikpris for store solenergiprosjekter ble satt til £125/MWh for 2014/5, og falt til £110/MWh innen 2018/19. Dette forventes å bli kuttet.
HYDRO
Kraft hentet fra energien fra fallende og rennende vann.
Hvor mye bruker vi nå: Vannkraft står for 1,2 prosent av all kraftproduksjon i Storbritannia.
Mål: Regjeringen forventer at vannkraften kun gir et beskjedent bidrag til 2020-målene for fornybar energi. Nyere studier anslår at den bare kan øke med rundt 850MW til 1550MW.
Oversjøiske sammenligninger og nye prosjekter: Kina, Brasil, USA, Canada og Russland har den høyeste vannkraftkapasiteten. Til sammen står de for 52 prosent av verdens vannkraftkapasitet. Mulighetene for å bruke denne teknologien i stor skala i Storbritannia er nå begrenset, ikke bare på grunn av miljøhensyn, men også fordi mange av de mest økonomisk attraktive nettstedene for ordninger allerede er tatt i bruk. Selv om et nylig prosjekt inkluderer en vannkraftstasjon på Themsen i Berkshire, som bidrar til å drive Windsor Castle.
Fordeler og ulemper: I motsetning til vind- og solkraft er vannkraft ikke en intermitterende energikilde. Når en demning først er bygget, har drifts- og vedlikeholdskostnadene en tendens til å være lave. Forskuddskostnadene kan imidlertid være høye, og det medfører risiko for store flom- og miljøskader hvis det ikke håndteres riktig.
Koste: Utkastet til streikpris for vannprosjekter er £95/MWh for 2014/15 til 2018/19.
BIOENERGI
Bioenergi kommer fra plante- og dyreavfall. For eksempel kan ved eller gjødsel brennes for å produsere energi.
Hvor mye bruker vi nå: Bioenergi står for 6,3 prosent av all kraftproduksjon.
Mål: Regjeringsanalyser tyder på at bærekraftig hentet bioenergi kan bidra til rundt åtte til 11 prosent av Storbritannias totale energibehov innen 2020. Regjeringen innrømmer imidlertid at anslaget er 'svært usikkert'.
Oversjøiske sammenligninger og nye prosjekter: I 2012 hadde USA den største installerte biomassekapasiteten, fulgt av Brasil og Kina. Storbritannia kom på niende plass på listen, bak Tyskland, Østerrike, Sverige, India og Italia. I følge Vergen , er åtte biomassekraftverk i drift i Storbritannia og ytterligere syv er i rørledningen, men ingen opererer i nærheten av kapasitet.
Fordeler og ulemper: Den bruker avfall, som øker raskt i mange deler av verden, og har økonomiske og miljømessige fordeler. Men uholdbar biomasse kan føre til avskoging og enda flere klimagassutslipp. Økt biomasse vil også bety store arealbehov, som gir mindre areal til matproduksjon.
Koste: Utkastet til streikpris for biomassekonverteringsprosjekter er £105/MWh for de neste seks årene.
BØLGE OG TIDEvann
En generator drives av bevegelsen av naturlige bølger eller strømmer som strømmer inn og ut av tidevannsområder.
Hvor mye bruker vi nå: Kombinert med sol, utgjør bølge- og tidevannskraft kun 0,5 prosent av all elektrisitetsproduksjon.
Mål: Bølge- og tidevannsenergi har potensial til å dekke opptil 20 prosent av Storbritannias nåværende strømbehov. Regjeringen spår at opptil 300 MW produksjonskapasitet kan distribueres innen 2020, tilsvarende energi til 210 000 hjem, og 27 GW innen 2050, tilsvarende 18,9 millioner hjem.
Oversjøiske sammenligninger og nye prosjekter: Storbritannia sies å være en global leder innen bølge- og tidevannskraft, med flere bølge- og tidevannsapparater installert enn resten av verden til sammen. Bransjen er fortsatt i en tidlig fase. Planer som vurderes inkluderer en tidevannslagune i Swansea Bay og en tidevannssperring over Severn-elvemunningen.
Fordeler og ulemper: Tidevann og bølger er forutsigbare, men tøffe omgivelser og ekstreme værforhold gjør bygging, utplassering og administrasjon av en flåte av tidevannsmaskiner til en farlig utfordring.
Koste: Utkastet til streikpris er £305/MWh for begge typer kraft de neste seks årene.
