Hvem angriper oljetankere fra Gulf?
Spenning ved verdens oljechokepunkt kan være kampen som setter Midtøsten i brann
Saudiarabisk oljetanker, Amjad, en av to angivelig skadet i mystiske 'sabotasjeangrep'
Karim Sahib/AFP/Getty Images
En internasjonal etterforskning av angrep på oljetankere utenfor kysten av De forente arabiske emirater i forrige måned har konkludert med at en statlig aktør er den mest sannsynlige skyldige.
UAE, Saudi-Arabia og Norge sa til FNs sikkerhetsråd at det er sterke indikasjoner på at de fire angrepene var en del av en sofistikert og koordinert operasjon utført med betydelig operativ kapasitet.
Av de kommersielle skipene som ble målrettet i eksplosjonene, 12. mai, var ett under UAE-flagg, to var tankskip eid av Saudi-Arabia, og det fjerde var et norsk tankskip, melder CNN .
Både USA og Saudi-Arabia har rettet fingeren mot Iran, men etterforskningsrapporten identifiserer ingen stat som den påståtte overgriperen.
Teheran har fordømt angrepet og nektet for involvering. Det fortalte en senior iransk lovgiver Reuters at sabotører fra et tredjeland kunne stå bak sabotasjen og at hendelsen viste at sikkerheten til Gulf-statene var skjør.
I følge den nylig utgitte etterforskningsrapporten krevde angrepene på fartøyene, i UAEs territorialfarvann 12 nautiske mil utenfor emiratet Fujairah, en høy grad av koordinering og avanserte tekniske og etterretningsmessige evner.
Dykkere antas å ha festet limpet miner som sprengte tankskipene i et angrep som hadde til hensikt å uføre skipene uten å senke dem eller detonere lastene deres, heter det i rapporten.
Det var ingen personskader, men Saudi-Arabia sier at to av skipene fikk «betydelig» skade.
Som Tidene bemerker at angrep på sjøtrafikk i Gulfen har ført til spenninger som allerede er forsterket av Irans kjernefysiske avtale og Washingtons tiltak for å styrke sin militære tilstedeværelse i regionen, med henvisning til uspesifiserte trusler fra Iran.
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har advart om en meget sterk reaksjon fra USA mot den islamske republikken og dens fullmektiger i tilfelle ytterligere angrep i Persiabukta.
Selv om det er uklart hvorfor Iran ville utføre et relativt lavt nivåangrep på de multinasjonale tankskipene, har observatører spekulert i at det kunne ha vært for å sende et signal til styrker i rekkevidde mot det om at det er i stand til å forstyrre skipsfarten der uten å utløse en krig. sier BBC .
Oljeprisen steg med nesten 2 % umiddelbart etter angrepet, midt i frykt for at det viktige strupepunktet for verdens oljeforsyning kan gi kampen som setter regionen i brann.
I april truet Irans revolusjonsgarde med å stenge Hormuzstredet, som omtrent en femtedel av verdens oljeforsyning passerer, hvis den ble forhindret fra å bruke vannveien. Dager senere nådde forholdet mellom USA og Iran et nytt lavpunkt da Teheran vedtok en ny lov som erklærer at alle amerikanske tropper stasjonert i Midtøsten er terrorister.
Den amerikanske sjøfartsadministrasjonen utstedte deretter en rådgivende advarsel om at Iran eller dets fullmektiger kan være rettet mot kommersielle fartøyer og oljeproduksjonsinfrastruktur i regionen.
USA har styrket sin militære tilstedeværelse i Gulfen med flere tropper, bombefly og en hangarskipgruppe, melder Financial Times . Den økte utplasseringen er ment å avskrekke ytterligere hendelser, har amerikanske tjenestemenn sagt.
