Hva er Golanhøydene - og er det en del av Israel?
Donald Trumps beslutning om å bryte gradene med FN kan få alvorlige konsekvenser
Nasjonalflagg vaier i den syriske byen Ain al-Tineh, og ser over til den israelsk-kontrollerte byen Majdal Shams i Golanhøydene
Louai Beshara/AFP/Getty Images
USAs president Donald Trump har signert en presidentordre som anerkjenner Israel som den lovlige autoriteten over Golanhøydene, et okkupert område langs den syriske grensen.
Trumps beslutning om å gjøre USA til det eneste landet i verden som anerkjenner Israels suverenitet på Golanhøydene har blitt møtt med sjokk og raseri, spesielt i den arabiske verden.
Så hvorfor har Golanhøydene betydning, og hva betyr denne siste utviklingen i sin omstridte historie for regionen?
Hva er Golanhøydene?
Golanhøydene, ofte referert til som Golan, er et steinete platå som ligger langs grensen til Israel og Syria. Den deler også mindre grenser med Libanon i nord og Jordan i sør.
To tredjedeler av Golan er okkupert av Israel, rundt 500 kvadratkilometer totalt, mens Syria beholder kontrollen over en smal østlig stripe.
Det israelsk-okkuperte området er hjemsted for rundt 20 000 jødiske bosettere og ytterligere 20 000 syrere, for det meste fra minoriteten kristne druser-sekten, BBC rapporter.
I mellomtiden kontrollerer Syria en 200 kvadratkilometer østlig del som inneholder rundt 40 bosetninger.
I tillegg til å være et uvanlig fruktbart område i en ellers tørr region, har Golanhøydene også strategisk betydning, melder BBC. Høydene gir Israel et utmerket utsiktspunkt for å overvåke syriske bevegelser, samtidig som de fungerer som en naturlig buffer mot enhver militær fremstøt fra Syria
Hvem tilhører den?
Som med mange geopolitiske spørsmål i Midtøsten, kommer det an på hvem du spør. Det som imidlertid er sikkert, er at Trumps anerkjennelse av israelsk suverenitet over regionen er enestående.
Golan var en del av det vidstrakte osmanske riket fra 1500-tallet til imperiets kollaps på slutten av første verdenskrig.
I 1946 ble regionen overlevert til den nyopprettede syriske republikken. Det ble raskt et flammepunkt for konflikt mellom den nye staten Israel og dens nabo.
I løpet av de neste to tiårene fungerte Golan som en base for syriske artilleriangrep på Israel og et oppsamlingsområde for raid fra palestinske militanter, mens Israel svarte med sine egne militære inngrep i regionen.
I 1967 erobret israelske styrker Golanhøydene fra Syria under seksdagerskrigen – den samme konflikten som resulterte i erobringen av Gazastripen og Vestbredden, tidligere kontrollert av henholdsvis Egypt og Jordan.
Siden et mislykket syrisk invasjonsforsøk i 1973, har Israel hatt de facto kontroll over de vestlige to tredjedeler av Golan.
Israel annekterte regionen formelt i 1981, men FN nektet å anerkjenne annekteringen som legitim. Syria fortsetter å gjøre krav på hele territoriet. Den sier at returen av Golan ikke er omsettelig for enhver fremtidig fredsavtale med Israel, som det fortsatt formelt er i krig med.
Hva er betydningen av amerikansk anerkjennelse?
President Trumps beslutning om å anerkjenne Israels suverenitet på Golanhøydene representerer et dramatisk skifte fra tiår med amerikansk politikk, sier president Trump. Al Jazeera .
Tiltakene fungerer som et løft for både Israels statsminister Benjamin Netanyahu og konservative kristne blant hans egen base som støtter Israels forrang i regionen, sier Den uavhengige .
Etter signeringsseremonien applauderte Netanyahu trekket som historisk rettferdighet og gjentok regjeringens offisielle holdning om at Israel vant Golanhøydene i en rettferdig forsvarskrig.
Det saudiarabiske statlige nyhetsbyrået SPA har imidlertid advart om at USAs anerkjennelse av Golanhøydene som israelsk territorium vil ha betydelige negative effekter på fredsprosessen i Midtøsten og sikkerheten og stabiliteten i regionen.
I en uttalelse sa Mahmoud Abbas, president for den palestinske nasjonale myndigheten: Det er ingen legitimitet som kan overstyre FNs sikkerhetsråds resolusjoner, FNs generalforsamling eller det arabiske fredsinitiativet.
Skriver for israelsk daglig Haaretz , advarer Victor Kattan om at ved å snu ryggen til den forente globale konsensus om Golan, har USAs president nettopp knivet den internasjonale rettsordenen i ryggen.
Han antyder at det brennende inngrepet kan anses som enda farligere enn hans vedtak om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad i fjor, et trekk som utløste masseprotester over hele den arabiske verden.
Foreløpig ser det imidlertid ut til at USA vil stå alene på verdensscenen i sin kontroversielle beslutning.
FNs politikk på Golan gjenspeiles i de relevante resolusjonene fra Sikkerhetsrådet, og den politikken har ikke endret seg, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres.
