Global oljelagring nesten 'overveldet' ettersom prisen stuper
Bransjen står overfor den 'tøffeste måneden noensinne' ettersom etterspørselen når det laveste i 25 år
Jean-Sebastien Evrard/AFP/Getty Images
Globale oljepriser har fortsatt å falle ettersom verdens energivakthund advarte om at selv de største produksjonskuttene i historien ikke vil oppveie det største fallet i etterspørselen på et kvart århundre.
Prisen for Brent-olje, den globale referanseindeksen, falt med mer enn 5 % til 28 dollar fatet i går, mens amerikanske oljepriser falt til 18-års laveste nivå på 19,20 dollar fatet etter den raskeste økningen i overskuddsoljeforsyningen i historien, Vergen sier.
Økningen i overskuddsforsyning betyr at skip så vel som rørledninger og lagertanker som inneholder overskuddsolje kan bli overveldet i løpet av uker, ifølge advarsler fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
Etterspørselen kan falle til laveste nivå som ikke er sett siden midten av 1990-tallet, har byrået sagt, og lagt til at oljeindustrien står overfor den tøffeste måneden i det tøffeste året i sin historie.
Så hva skjedde med oljeprisen – og er det en slutt i sikte?
Hva skjedde?
Koronaviruspandemien har sett oljeetterspørselen kollapse, og falt godt under fjorårets gjennomsnitt med 29 millioner fat per dag for å nå nivåer som ikke er sett siden 1995.
Selv om vi antar at reiserestriksjonene lempes i andre halvdel av året, forventer vi at den globale oljeetterspørselen i 2020 vil falle med 9,3 millioner fat per dag sammenlignet med 2019, noe som vil slette nesten et tiår med vekst, sa IEA.
Den kraftige kollapsen i etterspørselen etter olje har gjort at markedet er overfylt med nok råolje til å overvelde lagringsanlegg.
Ifølge The Guardian steg oljelagrene i USA med mer enn 19 millioner fat den siste uken, den største økningen på én uke i historien.
Pandemien har forverret svingningene i oljeprisen ytterligere etter at Russland og Saudi-Arabia startet en priskrig i begynnelsen av mars. Dette kom etter at Moskva torpederte en Opec-avtale for å kutte produksjonen da etterspørselen falt som svar på koronavirusutbruddet.
Som svar gikk Saudi-Arabia, de-facto-sjefen for Opec, til offensiven.
I stedet for å begrense forsyninger, gi russerne sjansen til å utvide markedsandelen, åpnet kongeriket kranene, oversvømmet markedet og sendte oljeprisene stuper med enestående hastighet.
Forrige uke, Trump tvitret at han hadde snakket med den saudiske kronprins Mohammed bin Salman og forventet at Riyadh og Moskva ville kutte produksjonen med så mye som 15 millioner fat om dagen, noe som førte til en økning i prisene.
Oppgangen var imidlertid kortvarig og analytikere spår at situasjonen kan bli verre i løpet av de kommende månedene.
Når vi ser tilbake på 2020 kan vi godt se at det var det verste året i historien til globale oljemarkeder, sa Faith Birol, direktør for IEA.
–––––––––––––––––––––––––––––––– For en oppsummering av de viktigste forretningshistoriene og tipsene for ukens beste delinger - prøv The Week magazine. Start prøveabonnementet ditt i dag ––––––––––––––––––––––––––––––––
Er denne volatiliteten ny?
Oljeprisene har vært på en berg-og-dal-banetur de siste årene, toppet seg i 2014 og deretter stupt, før de tok en jevn bedring bare for å bli rammet av ytterligere geopolitisk uro – alt med enorme konsekvenser for den globale økonomien.
I de berusende dagene av juni 2014 nådde Brent Crude $115 per fat. Det som fulgte ble kjent som Great Oil Bust, da prisene falt med omtrent 40 % i løpet av de seks månedene til desember 2014, og fortsatte å falle til under $30 i januar 2016.
Priskollapsen reflekterer hovedsakelig for mye tilbud som jager for lite etterspørsel, forklarte Washington Post . Selv små endringer i balansen mellom tilbud og etterspørsel kan føre til betydelige prisendringer.
Økende amerikansk skiferoljeproduksjon, som hadde økt med 3,5 millioner fat per dag fra 2008, falt sammen med lavere global etterspørsel enn forventet og opphevelsen av amerikanske økonomiske sanksjoner mot Iran av Barack Obama – alt som bidro til prisfall.
Siden dens nadir i 2016, har geopolitisk uro og en handelskrig mellom USA og Kina drevet oljeprisen opp til det høyeste i fire år på 86,07 dollar fatet i 2018 . Men prisen på råolje krasjet senere, midt i en stadig dypere følelse av global økonomisk dysterhet og frykt for overforsyning i oljemarkedet.
Hvilken effekt har dramatiske oljeprisendringer?
Wall Street Journal forklarer at høyere oljepriser skader forbrukerne og presser bedrifter som er avhengige av energi for å lage eller transportere produktene sine. Men i et land som USA, blir disse tapene oppveid av gevinsten oljeindustrien høster fra høyere priser.
Der stigende oljepriser vil gjøre mest skade er i land som er avhengige av energiimport, som Kina og Japan, verdens nest og tredje største økonomier etter USA, sier avisen.
Derimot signaliserer fall i oljeprisen en massiv overføring av rikdom fra produsenter til forbrukere, anslått til rundt 1,5 milliarder dollar årlig av økonomen Edward Yardeni.
Markets Insider sier at det fortsatte fallet i olje- og gassprisene vil ha en dyp innvirkning på inntektene til økonomier som er avhengige av naturressurser.
Oljeproduserende land som Russland, Venezuela og Saudi-Arabia er svært avhengig av energipriser for å betale for offentlige tjenester.
Det internasjonale energibyråets Dr Fatih Birol og generalsekretær i OPEC Mohammad Sanusi Barkindo sier at et dramatisk fall i oljeinntekter sannsynligvis vil ha store sosiale og økonomiske konsekvenser, spesielt for offentlige utgifter på viktige områder som helsevesen og utdanning.
