Fortjener Google sin store bot?
Kritikere sier at den rekordstore avgiften på 2,4 milliarder euro er motivert av politikk og ikke konkurranseskadelig oppførsel
Europakommissær for konkurranse Margrethe Vestager
Emmanuel Dunand, AFP
En bot på 2,4 milliarder euro (2,1 milliarder pund) som ble gitt til Google i går, representerer EU-kommisjonen «setting av en markør», sier Irish Times .
Andre, som Financial Times , bruk analogien til krig: de sier at europeiske regulatorer trekker kamplinjer med ikke bare Google, men den bredere amerikanske teknologisektoren som dominerer internett og sosiale medier.
Straffen er absolutt en uttalelse i seg selv – den er verdt mer enn summen på €2,2 milliarder (2 milliarder pund) som ble gitt til Microsoft i fire bøter i løpet av et tiår.
Det er også mer enn det dobbelte av boten på 1,1 milliarder euro (970 millioner pund) for Intel i 2009, den tidligere høyeste.
Men det er presedensen den skaper som uten tvil er av mer interesse, gitt hvor enkelt Google har råd til boten, som står for bare tre prosent av morselskapet Alphabets kontantbeholdning.
Som den første kjennelsen i sitt slag er saken et landemerke som, hvis dommen opprettholdes, kan skape store problemer for andre store amerikanske teknologigiganter Facebook og Amazon.
Ufortjent straff
Til tross for alt dette, hevder FT at Google har 'tapt en kamp det sannsynligvis fortjente å vinne'.
Problemet, heter det, er at landskapet i den digitale verden da etterforskningen ble satt i gang tilbake i 2010 er så fundamentalt endret at det gjør klagen her irrelevant.
Denne klagen ble først brakt av et britisk par, Adam og Shivaun Raff, som henvendte seg til EU-kommisjonen i 2009 etter at deres nye nettsted for sammenligning av shopping, Foundem, så ut til å ha blitt degradert i Googles søkeresultater.
En relansering av Googles sviktende Froogle shopping-tjeneste som Google Shopping i 2008 resulterte i at en ny boks som promoterte virksomheten ble lagt til øverst på søkeresultatsidene for shopping, sier Daily Telegraph .
Google står for 90 prosent av søkeaktiviteten – og 95 prosent av «klikkene» på søkeresultatene er på den første siden med lenker, hvorav 35 prosent er for topplenken.
Men måten folk handler på nett har endret seg siden 2010, og de fleste 'kjøpsintensjon'-søk er nå utført på Amazon, sier Telegraf .
Det er også mer konkurranse om sammenligningsnettsteder som ikke er avhengig av henvisning fra søkemotorer.
«I sum: presset Google livet ut av en viss bedriftsklasse? Veldig mulig. Ble konkurransen dermed skadet? Sannsynligvis ikke mye, sier FT.
Spiller politikk
Hvis denne undersøkelsen bare ser ut til å være rettet mot en ufattelig hjørne av e-handel ' Det er ikke av større relevans, noen hevder at det er fordi EU spiller politikk.
'Amerikansk dominans av forbrukerinternett har lenge rangert med EU-politikere og påstander om at Vestager er motivert av økonomisk sjalusi har blitt presset av teknologilobbyister og amerikanske politikere,' sier Telegraph.
I dette tilfellet, etter at amerikanske myndigheter la ned en etterforskning av lignende praksis i 2013, ser det ut til at selskapet i 2014 'håndhilste' på en avtale med daværende EUs konkurranseregulator Joaquin Almunia.
Men så, sier avisen, impliserte Edward Snowdens avsløringer teknologiselskaper og «endret stemningen».
En ny konkurransekommisjon tok over, ledet av danske Margrethe Vestager, og en tøff ny tilnærming ble signalisert. Google står overfor ytterligere to etterforskninger, og det har vært undersøkelser av skatteavtaler for slike som Apple og Amazon.
'Bare' krig
Christopher Williams skriver i Telegraph og sier 'mange glemmer ... at Microsoft inntil for et par år siden var en av hovedkreftene bak klager mot Google'.
På den bredere kampen sier FT 'Google har tapt en kamp den sannsynligvis fortjente å vinne ... [men] det betyr ikke at den vil fortjene seier i de kommende kampene, eller at krigen er urettferdig'.
'Filosofisk og praktisk er Vestagers beslutning et tidlig, men betydelig skritt mot å merke selskapets hovedprodukt som et naturlig monopol som kan kreve langsiktig regulering,' legger Williams til.
Problemet her er at mens Google er et privat selskap, er det også så dominerende at det å prioritere sine egne tjenester kan undergrave konkurransen i generell og skadelig forstand.
Tenk på National Grid eller BTs Openreach, to private selskaper som kontrollerer en effektiv monopolforsyning innen elektrisitet og bredbåndsinfrastruktur og derfor er ekstremt strengt regulert.
Det er også bredere implikasjoner for Amazon, som har en dominerende posisjon i mange markeder og i e-handel bredere, så vel som Facebook, sosiale medier-giganten som forgrener seg til peer-to-peer-salg og finansielle tjenester.
Slutt spillet
Så hvor ender alt dette?
Google har blitt bedt om å rette opp problemene innen tre måneder. Løsningen har blitt overlatt helt til eget skjønn, med en ser for seg stor margin for å komme til kort fra kommisjonens krav.
Hvis dette er det første skuddet i en langvarig krig mot digital dominans av noen få store firmaer, kan det til slutt ende i at deler av virksomheter blir separert, omtrent som Openreach blir avgrenset fra BT-hovedvirksomheten.
For Google spekulerer Williams i at dette til slutt kan ende med at nettbasert annonsesalg blir skilt fra monopolsøkeleverandøren.
'Det er en fjern trussel og en slik drastisk handling vil kreve bevis på monopolmisbruk i stor skala, men det er den typen ting Googles hær av advokater og lobbyister bekymrer seg for på lang sikt.'
Dets valg på kort sikt er om de skal prøve å unngå dette resultatet ved å anke avgjørelsen – potensielt forsinke en endelig dom i årevis – og forsvare en del av virksomheten som ikke vil være en stor avgjørende faktor for dens fremtidige suksess.
Alternativet er å «holde hendene oppe, betale boten, gjøre de nødvendige endringene på produktene og så undersøke hvordan den havnet her, for å unngå en gjentakelse».
Uansett er det vanskelig å tro at dette vil være Googles siste trefning med EU – eller at det vil komme unna uten endringer i virksomheten.
