Flertallet av briter sier golliwogs «ikke rasistiske»
La velgerne mest sannsynlig forsvare kontroversielle dukker, mens Lib Dems mest sannsynlig vil finne dem rasistiske
Flertallet av briter mener ikke at golliwog-dukker er rasistiske, ifølge en ny undersøkelse.
En gang et vanlig syn på alt fra Robertsons syltetøyglass til Noddy-historiebøker, har økende tilbakeslag over deres påståtte rasistiske opphav ført til at golliwogs begynte å avta i popularitet på 1970-tallet og har nå nesten forsvunnet fra offentlig visning.
I 2009 ble Carol Thatcher mye kritisert for å sammenligne blandet tennis spilt Jo-Wilfried Tsonga med en golliwog, mens lokale tvister om golliwogs vist i butikker og kafeer fortsetter å dukke opp i nyhetene.
For deres kritikere er den visuelle designen til golliwogs - beksvart hud, buskete hår, goggling-øyne, knallrøde lepper og stripete bukser - umiskjennelig basert på utdaterte og sårende karikaturer brukt av blackface minstrels.
Men for sine forsvarere er ikke filledukkene ment å representere ekte mennesker, og de som ser likheter med rasistiske karikaturer tar rett og slett feil.
Golliwogs er basert på karakteren med samme navn som var med i en serie barnebøker fra slutten av 1800-tallet av den amerikanske forfatteren Florence Kate Upton, som på sin side sa at hun baserte karakteren på en figur.
Avstemningsselskapet YouGov jobbet sammen med Tim Bale, professor i politikk ved Queen Mary University, London, for å gjennomføre en omfattende studie om moderne britiske holdninger til golliwogs.
Er golliwogs rasistiske? YouGov har jobbet med @ProfTimBale å undersøke hva publikum mener. En skriving er her: https://t.co/yYKm29M2eA pic.twitter.com/NIZ52VO0bR
— Joe Twyman (@JoeTwyman) 20. september 2017
Totalt sett mente 63 % av de spurte at det å selge eller vise en golliwog ikke var rasistisk, selv om et lavere tall - 53 % - sa at det var akseptabelt.
Undersøkelsen delte respondentene inn etter alder, politiske tilhørighet og stemme i EU-avstemningen.
Permisjonsvelgere var de demografiske som hadde minst sannsynlighet for å protestere mot golliwogs, med 81 % som sa at dukkene ikke var rasistiske, sammenlignet med 9 % som sa at de var det. Blant Remain-velgere var disse tallene henholdsvis 48 % og 33 %.
De som stemte Høyre i stortingsvalget var også langt mer tilbøyelige til å forsvare golliwogs enn de som stemte Labour, mens Venstre-demokraters velgere var de mest sannsynlige til å betrakte dem som uakseptable og rasistiske.
På overflaten ser publikum ut til å være ambivalente når det gjelder aksept av golliwogs, med et slankt flertall som går ut til fordel for dukkene.
Dataene fant imidlertid at holdninger blant unge mennesker, som stort sett ikke ville ha gode minner om golliwogs som barndomsleker, skiller seg betydelig fra de eldstes.
Respondenter i alderen 18–24 år var de demografiske som mest sannsynlig ville protestere mot golliwogs, med 45 % som sa at de ikke var akseptable og 31 % dømte dem til å være rasistiske.
De spurte 18-24-åringene var også tre til fem ganger mer sannsynlige enn de 65+ til å velge vet ikke som svar, noe som kanskje indikerer at golliwogs har forsvunnet fra det vanlige samfunnet så fullstendig at mange i de yngre generasjonene er ukjente med dem.
