Chris Froomes fysiologiske testresultater forklart
Tour de France-vinner har forsøkt å tie kritikere som mener han er en juks ved å gjennomgå tester – hva har han bevist?
2013 AFP
Tour de France-vinner Chris Froome har offentliggjort resultatene av fysiologiske tester i et forsøk på å bevise at han ikke jukset i årets løp.
Han gjennomgikk testene i London i august og resultatene er nå publisert i Esquire magasin. En egen vitenskapelig artikkel skal også publiseres.
Resultatene er ved 'øvre grenser for mennesker', sier Tidene . 'Denne konklusjonen er ikke en overraskelse, gitt at Froome to ganger har vunnet det tøffeste utholdenhetsarrangementet i sporten sin, men det er kanskje ikke nok til å svare på kritikerne hans, hvis kynisme stammer fra år med prestasjonsfremmende stoffbruk i sykling.'
Froome var på sentrum for kontrovers i årets løp med franske medier som åpenlyst stiller spørsmål ved prestasjonene hans. Mange fans snudde seg mot ham, og han ble til og med overøst med urin under en fase av ansiktet
De nye tallene ble utgitt sammen med data fra tilsvarende tester tatt i Sveits i 2007. De viser at Froomes 'suksess kan forklares med et massivt vekttap, noe som bidrar til å forklare forbedringen hans fra også løp til Tour de France-vinner', sier Vergen . Han har slanket seg fra 75 kg til en racingvekt på 67 kg uten å miste kraft, skriver avisen.
Kraft til vekt-forhold
Under testene produserte Froome nesten seks watt energi per kilo kroppsvekt. Forskerne ekstrapolerte deretter dataene, ettersom Froome bar litt mer vekt enn han hadde om sommeren, og kom opp med et tall på 6,25w/kg.
Det er en enorm forbedring på 5,56 w/kg han registrerte i 2007.
'Det som er klart er at Froome økte kraft-til-vekt-forholdet med rundt ti prosent,' sier Guardian. 'Nok til å gjøre en enorm forskjell mens du klatrer i Tour-fjellene.'
Figuren er også realistisk. Under årets løp estimerte fransk TV fra opptak av Froome at han produserte rundt syv watt, noe som ville sette ham inn i, hva Ukentlig sykling kaller 'Lance Armstrong territorium'.
«Den viktigste kritikken Froome møtte i løpet av sommeren var ganske enkelt at han var for rask til å være plausibel, spesielt oppoverbakke,» legger magasinet til. «Ta ingen feil med det, dette er et veldig stort tall. Men det er mye mindre enn 7w/kg. Er det troverdig? For en Tour-vinner, ja. I seg selv er det absolutt ikke nok til å bevise at Froomes kritikere har rett.
VO2 Maks
Det andre nøkkeltallet er Froomes VO2 max – det maksimale volumet av oksygen som en idrettsutøver kan bruke, målt i milliliter per kilo kroppsvekt per minutt.
Froomes avlesning var 84,6, ekstrapolert til 88 ved rasevekt. 'Den generelle befolkningen har en VO2-maks på 35 til 40, med høyt trente individer på 50- og 60-tallet,' sier Times. 'Noen få idrettsutøvere har blitt målt på 90-tallet, inkludert tre ganger Tour-vinner Greg LeMond.'
Tallet er 'høyt, men ikke utenfor skalaen', sier Guardian, selv om det var det høyeste som noen gang er sett av forskerne som tester Froome.
Blodprøver
Froomes hemoglobin- og røde blodlegemenivåer var innenfor normale parametere, men avslører ikke mye, sier Cycling Weekly. «Problemet med dem er egentlig at de bare dekker to prøver, begge tatt over sommeren. For å fortelle så mye ville vi trenge flere prøver tatt over sesongen for å se endringene og trendene, står det.
Hva mangler?
'Det ville vært interessant å se at det ville være noen anaerobe tester,' foreslår Cycling Weekly. 'Denne siden av fysiologiprofilen hans blir ignorert, men det var veldig viktig i de tidlige øyeblikkene av fjellangrepene som vakte så mye oppmerksomhet.'
Det er imidlertid 'no smoking gun' i resultatene, men de beviser heller ikke noe, sier bladet.
'Hvis du kunne bevise at idrettsutøvere var rene eller dopet seg med fysiologiske tester, ville World Anti-Doping Agency ha gjort det i årevis.'
