Charlie Hebdo-angrep: hvordan skal verden reagere?
President Hollande kan komme under press for å bekjempe ild med ild, men den beste reaksjonen vil være enhet
AFP/Getty Images
Drapet på 12 personer på kontoret til det franske magasinet Charlie Hebdo har vakt enorm internasjonalt ramaskrik, ettersom regjeringer, nyhetsmedier og offentligheten uttrykker solidaritet med den satiriske publikasjonen i kjølvannet av angrepene. Men hva bør om noe gjøres som svar på massakren?
Charlie hebdo – bokstavelig talt 'Charlie weekly' – har lenge vært sterkt anti-religiøs, og lammet alle religioner inkludert islam, kristendom og jødedom. Magasinets ikonoklastiske tilnærming blir av mange sett på som en del av en bredere fransk tradisjon for satire som strekker seg tilbake til revolusjonen i 1789.
Charlie Hebdo ble først publisert i 1970 og har ofte omtalt tegneserier på forsiden som har provosert kontroverser - noe som på alvor resulterte i at magasinets kontorer ble brannbombet i 2011.
I kjølvannet av gårsdagens angrep hevdet mange publikasjoner solidaritet med Charlie Hebdo, men forfatter Douglas Murray snakket med BBC sa at mainstream medias påstander om å stå sammen med Charlie Hebdo var hyklerske.
«Det er virkelig tomt,» sa Murray. «Siden 2005 da den danske avisen Jyllands-Posten publiserte noen tegneserier som avbildet islams grunnlegger Mohammed, har ikke hele europeisk og vestlig presse klart å stå sammen med Jyllands-Posten. Ingen av dem publiserte tegneseriene på nytt, bortsett fra Charlie Hebdo. Og nå når alle sier «vi må stå sammen med Charlie Hebdo, solidaritet med Charlie Hebdo», kan de egentlig ikke mene det».
Så bør de fornærmende tegneseriene publiseres bredt på nytt?
I dag den tyske avisen Berlins største avis sprutet dem i et omslag med overskriften 'Vive la liberte'. Jyllands-Posten bestemte seg også for å publisere tegneseriene på nytt.
På jakt etter en årsak til angrepene, noen kommentatorer, inkludert tidligere amerikanske kongressmedlem Ron Paul sa at slike terroraksjoner kan sees på som et direkte resultat av intervensjonistisk politikk tatt av vestlige land, inkludert Frankrike.
Men Padraig Reidy, skriver for Daily Telegraph , sier at selv om det kan være fristende å tro at islamisme er relatert til Vestens handlinger, er jihadistiske angrep stort sett meningsløse.
«Hvis fremveksten av Islamsk stat har lært verden én ting, er det at provokasjonen er ved siden av poenget. Jihadister dreper fordi det er det de gjør», skriver Reidy. «Det spiller ingen rolle om du er en fransk tegneserieskaper eller et yezidi-barn, eller en hjelpearbeider eller journalist: hvis du ikke er en av de få utvalgte, er du rettferdig. Provokasjon er bare en unnskyldning brukt av mobberne for å rettferdiggjøre handlingene deres, samtidig som de sikrer at verden bøyer seg for deres vilje.'
Så hvordan skal verden reagere på massakren? I sin lederartikkel, Tidene advarte om at 'franske nasjonalister vil bli fristet til å vende dette forferdelige angrepet til politisk fordel' og at president Hollande kan komme under press for å 'bekjempe ild med ild'. Men målet skal ikke være gjengjeldelse, sa avisen, men tilbakeholdenhet og solidaritet. «Hvis Frankrike kan bekjempe det med enhet i stedet, vil ikke [president Hollande] måtte [gjengjelde]. Vi er alle Charlie nå.
