Atomavtalen med Iran: kan Joe Biden redde den?
USA slutter seg til EUs Wien-samtaler mens presidenten forsøker å oppfylle viktige kampanjeløfte
Medlemmer av EU-delegasjonen i Wien i går
EU-delegasjonen i Wien via Getty Images
Europeiske diplomater skyndte seg i går mellom amerikanske og iranske tjenestemenn i Wien mens samtalene startet for å gjenopplive atomavtalen med Iran fra 2015.
Å blåse nytt liv inn i avtalen som ble forhandlet fram av hans tidligere sjef, Barack Obama, blir av Joe Biden sett på som det første potensielle tøverket i diplomatiske forbindelser mellom Teheran og Washington siden Donald Trump trakk seg fra avtalen i 2018, Wall Street Journal rapporter.
USAs og iranske representanter møtes ikke direkte, men jobber gjennom europeiske mellommenn sammen med tjenestemenn som representerer andre underskrivere av avtalen, formelt kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), inkludert Russland og Kina.
Begge Biden-administrasjonen og Iran har sagt at de ønsker å gjeninngå avtalen , men en nøye koreografert serie trekk fra Teheran og Washington ville være nødvendig for å få det til, Politisk sier.
Målet med de første samtalene, som er planlagt å vare i 10 dager i den østerrikske hovedstaden, er å identifisere konkrete tiltak som USA og Iran kan ta for å komme tilbake til å overholde avtalen, legger nyhetssiden til.
Dette inkluderer skritt Iran må ta for å gå tilbake til å overholde avtalen, Al Jazeera sier, samt potensiell lettelse fra amerikanske sanksjoner pålagt Iran for brudd på avtalen.
Enrique Mora, en høytstående EU-tjenestemann som fører tilsyn med forhandlingene, beskrev den felles kommisjonsmøtet som konstruktivt i en kvitring sendt etter at samtalene ble avsluttet i går. Mora la til at det er samhold og ambisjon om en felles diplomatisk prosess med to ekspertgrupper om atomimplementering og oppheving av sanksjoner.
Biden har lovet å gjenopprette avtalen ved å bringe Iran tilbake i samsvar med grensene for anrikning av uran. Men å oppnå et gjennombrudd er ytterligere komplisert av presidentvalget som finner sted i Iran i juni, Tidene rapporter.
Trumps beslutning om å trekke seg fra avtalen iranske moderater som støttet den, i møte med alvorlig tvil fra regimet og politiske hardliner, legger avisen til. Frykt for at det samme skal skje igjen vil sannsynligvis gjøre iranske tjenestemenn opptatt av å sikre innrømmelser fra USA før noen avtale.
Amerikanske tjenestemenn har gjort det klart at de ikke forutser noe tidlig gjennombrudd, rapporterer Al Jazeera, mens talsperson for utenriksdepartementet Ned Price fortalte journalister på mandag at vi ikke undervurderer omfanget av utfordringene fremover.
Dette er tidlige dager. Vi forventer ikke et tidlig eller umiddelbar gjennombrudd, da disse diskusjonene, vi forventer, vil bli vanskelige, la Price til.
Amerikanske tjenestemenn håper også at samtalene kan brukes som et springbrett for å engasjere Teheran i andre bekymringssaker, sier The Wall Street Journal, inkludert Irans missilprogram, som blir sett på som en trussel mot stabiliteten i Midtøsten.
Avtalen forklart
JCPOA ble signert i juli 2015 av Iran og seks land kjent som P5+1. Landene er FNs sikkerhetsråds fem faste medlemmer – USA, Frankrike, Storbritannia, Kina og Russland – pluss Tyskland.
Avtalen innebar at Iran gikk med på å redusere antallet sentrifuger – maskiner som anriker uran – med to tredjedeler, samtidig som det reduserer lageret av anriket uran med 98 % og begrenser lagerets anrikningsnivå til 3,67 %.
Iran gikk også med på å gi inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), FNs atomvakthund, tilgang til sine atomanlegg. Før Trumps tilbaketrekning fant IAEA gjentatte ganger at Iran respekterte avtalen.
