FGM: 70 millioner flere ofre enn tidligere antatt
Unicef-rapporten anslår at 200 millioner kvinner over hele verden har blitt utsatt for prosedyren
Masai-kvinner i Kenya møtes for å diskutere spørsmålet om kjønnslemlestelse
SIMON MAINA/AFP/Getty Images
Nye tall publisert i dag av FNs veldedighetsorganisasjon for barn, Unicef, sier antallet kvinner og jenter som har gjennomgått kvinnelig kjønnslemlestelse (FGM) kan være opptil 70 millioner høyere enn anslått i fjor.
Rapporten, utgitt for å falle sammen med den internasjonale dagen for nulltoleranse for kjønnslemlestelse 6. februar, sa at opptil 200 millioner prosedyrer har blitt utført i 30 land rundt om i verden.
Somalia har den høyeste andelen, med 98 prosent av kvinnene som opplever en form for omskjæring, etterfulgt av Guinea og Djibouti. Når det gjelder antall, sto Egypt, Etiopia og Indonesia for halvparten av de 200 millioner ofrene på verdensbasis.
Claudia Cappa, hovedforfatteren av rapporten, innrømmet at de var overrasket over tallene, som var 'høyere enn forventet' etter at forskere fikk tilgang til bedre data i land der de tidligere hadde stolt på muntlig rapportering.
'I land der data ikke var tilgjengelig, hadde vi tidligere bare hatt anekdotiske bevis,' hun sa . 'Det viser at [FGM] er et globalt problem, når fokus tidligere har vært på Afrika.'
Av de 200 millioner anslåtte ofrene var rundt 44 millioner 14 år eller yngre da de gjennomgikk prosedyren, iht. statistikken , de fleste blir omskåret før fylte fem år.
«I Jemen opplevde 85 prosent av jentene praksisen i løpet av sin første uke i livet», heter det i rapporten.
Selv om hastigheten som kjønnslemlestelse utføres med har falt betydelig i enkelte land de siste årene, betyr befolkningsvekst at det totale antallet ofre fortsatt er på vei opp, sier byrået. Hvis dagens trender fortsetter, vil 15 millioner flere jenter bli gjenstand for prosedyren før 2030
FGM har vært ulovlig i Storbritannia siden 1985, men 20 000 jenter under 15 år antas å stå i fare for å bli omskåret, enten i Storbritannia eller – mer vanlig – etter å ha blitt ført til familiens opprinnelsesland for prosedyren.
