Er universitetet verdt pengene?
Ny statlig studie undersøker om den gjennomsnittlige britiske studenten drar økonomisk nytte av høyere utdanning

Dan Kitwood/Getty Images
Høyere skolepenger har utløst spørsmål om hvorvidt det fortsatt lønner seg å ta en universitetsgrad, men nå ser det ut til at ny forskning bekrefter at det gjør det - i det minste for kvinnelige kandidater.
Mens regjeringen forbereder å publisere en gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning i 2019, vil den Institutt for fiskale studier (IFS) har gitt ut resultatene av en analyse av skatteregistrene til britiske kandidater som nå er 29 år gamle.
Totalt sett fant gjennomgangen at arbeidere med en grad tjente mer enn de uten ved den alderen, men at det var stor forskjell basert på kjønn, sier Den uavhengige .
I følge rapporten tjener kvinnelige kandidater i gjennomsnitt 28 % mer (£6 700) enn sine kvinnelige jevnaldrende som ikke gikk på universitetet, mens menn tjener 8 % (£2 700) mer.
Rapportens medforfatter Chris Belfield, en forskningsøkonom ved IFS, sa: Totalt sett har kvinner lavere inntektsvekst enn menn. Så den [økonomiske] avkastningen for en kvinne ved å gå på universitetet er relativt større enn for menn.
Eller for å si det på en annen måte, de større fordelene med en grad for kvinner reflekterer den relativt lavere inntekten til ikke-utdannede kvinner - det er mer sannsynlig at de er i deltid, i stedet for heltid, og kan være i lavere- betalte jobber, legger til BBC .
I mellomtiden har Financial Times påpeker at det å gå på universitet faktisk har en ubetydelig eller negativ innvirkning for 33 % av mannlige kandidater.
Institusjonen som gikk og faget som studeres er viktige faktorer når det gjelder fremtidig inntjening. Medisin, økonomi, matematikk og naturfag vil sannsynligvis gi høyere inntekter, sier BBC. Men å studere kunst, engelsk og filosofi, spesielt for menn, kan føre til at kandidater i gjennomsnitt tjener lavere enn de som ikke gikk på universitetet.
En grad fra et Russell Group-universitet ble funnet å være verdt mer for fremtidig inntjening enn moderne universiteter, selv om kandidater fra minst én navngitt ledende institusjon satt igjen med lønn som ikke var høyere enn sine ikke-utdannede kolleger.
Universitetsminister Sam Gyimah sier at regjeringen ønsker å slå ned på kursene ved enkelte universiteter som ikke leverer de økonomiske resultatene for studentene.
Der dette fører oss til er å ha et nådeløst fokus på kvalitet, la han til.
En talsperson for National Union of Students (NUS) advarte imidlertid mot å kun fokusere på den økonomiske avkastningen ved å gå på universitetet.
Det er en fare for at «verdien» av en grad reduseres til kun individuelle økonomiske utfall, midt i krav om større åpenhet i hvordan honorarinntekter brukes. Det risikerer å gjenspeile de andre betydelige fordelene som en universitetsutdanning kan gi både studenten og samfunnet, forklarte talspersonen.
Avskjæringen i forskningen ved 29 år vil sannsynligvis også gi skjeve resultater, siden for mange tidligere studenter kommer de største lønnsøkningene etter fylte 30 år, sier FT.