Da David Kramer møtte Hedi Slimane
Celines kunstøyeblikk: David Kramer snakker mote og americana
Hedi Slimane har en greie for kunst. Siden han begynte i Celine som kunstnerisk leder i januar 2018 – et innlegg som fulgte hans høyproffe roller med Dior og Saint Laurent – har den parisiske designerens forkjærlighet for å jobbe med samtidskunstnere formet merkevarens DNA.
I Celine-butikker over hele verden – fra Rue de Grenelle-adressen på Paris’ venstre bredd til butikkfronten på Rodeo Drive – sitter Slimane’s Triomphe Canvas-tilbehør, penny loafers og signaturskreddersydd ved siden av David Adamos treskulpturer og monokrome malerier av Shawn Kuruneru. For Celines avhengighet av Manhattans Madison Avenue, skapte den London-baserte kunstneren James Balmforth Surface Response (Stack), en brutalistisk kolonne av stålterninger. Så er det Celines SS20 herrekolleksjon. Slimanes design, som ble premiere tidligere i år under Paris Fashion Week, inneholdt samarbeid med en kvintett av artister, da Zach Bruder, Darby Milbrath, Carlos Valencia, André Butzer og David Kramer alle meldte seg på for å jobbe med Slimane.
Den kunstneriske lederen har også en ting for 1970-tallet og USAs vestkyst (han har kjent sitt Saint Laurent-atelier i Los Angeles). Begge er lidenskaper som Slimane har til felles med den Brooklyn-baserte artisten David Kramer. Hedi og jeg deler en kjærlighet til stilene fra 70-tallet, sier Kramer. Jeg tror han lener seg mer inn på rock ’n’ roll glamoursiden; Jeg lener meg mer mot Hollywood, Playboy Mansion-skildringene.
I studioet sitt i Williamsburg lager Kramer verk som i farger, stil og emne nikker til magasinene og reklamene han beundret da han vokste opp i New Rochelle på 70-tallet. Vi ville få magasiner Look, Life og Esquire levert hjem til oss hver uke, sier han og minnes barndommen i Manhattan-forstaden. Jeg ville gå gjennom disse bladene og dagdrømme om hvordan livet mitt skulle se ut da jeg var en voksen som bodde i New York City.
I Kramers verk – som har inkludert collager og malerier laget med grafitt, gouache, akvareller og oljemaling – er ambisiøse popkunstmotiver lagt over tekst. Kramers 2019-maleri Better in the Future, som ble utstilt tidligere i år på Owen James Gallery i Soho, kombinerer et lm-still-portrett med uttrykket 'Jeg er håpløst optimistisk'. Den samme utstillingen inkluderte sirkulære kroketepper med teksten ‘The circus is running the circus’ i farget garn og burlap; andre steder la Kramer til tekst ('Jeg vil alltid ha mer' eller 'I am still waiting for the trickle down') til Instagram-hentede øyeblikksbilder av solnedganger, gjenskapt i olje, akryl og blyant.
Da han ble uteksaminert fra The George Washington University i Washington, DC, hvor han tok hovedfag i kunst, vendte Kramer tilbake til New York og meldte seg på et kurs i skulptur ved Brooklyns Pratt Institute – kunsthøgskolen hvis alumni inkluderer fotograf Robert Mapplethorpe og maler, skulptør og trykkeri Ellsworth Kelly. Jeg ble myndig i New York Citys kunstverden på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet, så jeg ble først vitne til de senere dagene til Andy Warhol, magasinet Interview, og artister som samlet seg rundt klubber som Palladium, minnes han. Mote- og popsensibiliteter hadde alltid et frem og tilbake forhold.
Kramer har stilt ut bredt og internasjonalt; Slimane kom først over navnet hans på en kunstmesse. Slimane valgte deretter fra artistens bakkatalog. Partnerskapet ble først avslørt via Instagram, da innlegg av Kramers malerier og bon mots – ‘I går var bedre’ og ‘Jeg venter fortsatt på min Hollywood-slutt’ blant dem – annonserte merkets moteshow i januar. Sier Kramer, selv om jeg aldri hadde tenkt å drømme om det før det skjedde, har det vært som en drøm å jobbe med Celine.
Denne varme årstiden, velg fra Kramers Celine-tilbehør og klær. En hvit baseballjakke i sateng kunngjør: 'Jeg har en nostalgi for ting jeg sannsynligvis aldri har visst'; raffia-kurver, skinnlommebøker, shetlandsgensere i ull og nylon du el-vesker er merket med «Min egen verste fiende». Sistnevnte slagord kommer rett fra kunstnerens atelier. Tekst har alltid vært det sentrale i arbeidet, forklarer Kramer. Ofte vil teksten avsløre en slags bakgrunnshistorie om hva jeg gikk igjennom da jeg kom frem til det ferdige stykket. Jeg refererte til øyeblikket i atelieret da et maleri går fra å være perfekt, til at jeg ikke stopper meg selv og ødelegger det.
Manhattan-artisten David Kramer
