Hva er TTIP og hvorfor skaper det kontrovers?
Det transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet har som mål å skape verdens største frihandelssone
Getty
Dype splid har dukket opp i Europaparlamentet om det som kan bli verdens største handelsavtale mellom Europa og USA.
Roping, buing og sakte klapping ble hørt i Strasbourg-salen forrige uke etter at en debatt om det kontroversielle Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) ble suspendert.
Medlemmer av offentligheten har også protestert mot avtalen, i frykt for at den vil gi mer makt til store selskaper på bekostning av vanlige borgere.
Så hva innebærer avtalen og hvorfor er den så splittende?
Hva er TTIP?
Transatlantic Trade and Investment Partnership er en frihandelsavtale mellom USA og Europa som har vært under forhandlinger i nesten to år. En avtale ville se begynnelsen av verdens største frihandelssone, og forme reglene som styrer en fjerdedel av all global handel.
Den har som mål å kutte byråkrati, gjøre det lettere å importere og eksportere varer, samt å investere og etablere nye virksomheter i utlandet. EU-kommisjonen spår at den vil øke størrelsen på EUs økonomi med €120 milliarder og USAs økonomi med €95 milliarder innen 2027, melder BBC . Tilhengere av avtalen sier at disse besparelsene vil filtrere tilbake til enkeltpersoner, som også vil dra nytte av billigere varer og større utvalg.
Hvem forhandler om TTIP?
EU-kommisjonen, ledet av handelskommissær Cecilia Malmström, leder forhandlinger med USA, men medlemmer av Europaparlamentet (MEPs) har makt til å nedlegge veto mot enhver handelsavtale som ikke oppfyller deres krav. Den må også ratifiseres av den amerikanske kongressen, Det europeiske råd og av de nasjonale parlamentene i alle 28 EU-medlemsstater.
Hvorfor tar TTIP så lang tid?
«Å forhandle handelsavtaler tar tid – noen ganger flere år», sier EU-kommisjonen. Harmonisering av regelverket sies å være nøkkelen til samtalene – som ser ut til å være en langvarig oppgave. Jude Kirton-Darling , Labour-parlamentsmedlem for Nordøst-England, sier at et positivt resultat på TTIP kan presentere en 'unik mulighet til å regulere globaliseringen og fremme de høye standardene som EU er stolt av'. Men først, sier hun, må folks bekymringer bli hørt – og mange tror standarder vil reduseres til det laveste nivået i stedet for å heves til det høyeste.
I forrige uke var det forventet at MEP-medlemmer skulle gi grønt lys for EUs forhandlingsposisjon om avtalen, men avstemningen og debatten ble suspendert midt i sinte scener. Martin Schulz, president for Europaparlamentet, sa at det store antallet endringer foreslått av MEP-er betydde at avstemningen skulle utsettes slik at revisjonene kunne vurderes ordentlig. Kampanjerer sier at det store antallet fremsatte endringer fremhever kontroversen i avtalen.
Hva er argumentene mot TTIP?
Kritikere frykter at det vil undergrave demokratiet i Europa og USA ved å favorisere rettighetene til store selskaper og hindre regjeringer i å regulere i allmennhetens interesse. De Corporate Europe Observatory , en forsknings- og kampanjegruppe, hevder at 92 prosent av 560 lobbymøter med kommisjonen har kommet fra private selskaper, mens bare fire prosent har kommet fra offentlige interessegrupper.
Kampanjer i Europa tror EUs regelverk på områder som mattrygghet, arbeidsrettigheter og miljø kan utvannes. «TTIP er en stor trussel mot hardt tilkjempede standarder for kvaliteten og sikkerheten til maten vår, kildene til energien vår, arbeidernes rettigheter og personvernet vårt,» sier lederen for De Grønne, Natalie Bennett. For eksempel frykter hun at ved å harmonisere matstandarder vil Storbritannia bli tvunget til å tillate kjemisk vasket fjørfe, husdyr behandlet med veksthormoner og genmodifiserte avlinger – som alle er tillatt i USA. Mer enn to millioner mennesker har signert en nettkampanje mot avtalen, og beskriver den som en 'trussel mot demokrati, miljø, forbrukere og arbeidsstandarder'.
Motstandere sier at garantien for markedsadgang effektivt forbyr statlige monopoler, noe som kan utgjøre en risiko for statlige tjenester som NHS. Kritikere har alvorlige bekymringer om åpenhet og en klausul kalt Investor State Dispute Settlement (ISDS), som de hevder vil tillate selskaper å saksøke regjeringer privat. 38 grader , en aktivistgruppe som kampanjer mot avtalen, sier at detaljene blir 'utarbeidet i det skjulte' og vil tillate store selskaper å ta regjeringer for retten bak lukkede dører.
Hva sier forhandlerne?
EU-tjenestemenn bak forhandlingene insisterer på at TTIP vil opprettholde gjeldende EU-standarder og la regjeringer stå fritt til å drive offentlige tjenester som de ønsker. Forhandlere er «så transparente som mulig» og har publisert faktaark som forklarer hvert kapittel av TTIP , de sier. Forhandlere ønsker også å stramme opp eksisterende ISDS-regulering for å løse tvister mellom utenlandske firmaer og myndigheter, med offentlig tilgang til høringer. Men å dømme etter de pågående kampanjene mot TTIP, ser det ut til at mange ikke helt stoler på EUs påstander.
