Brexit: hva er Norge-pluss-modellen?
Scenario hvor Storbritannia slutter seg til European Free Trade Association får gjennomslag i parlamentet
Getty bilder
Mens parlamentsmedlemmer leter etter en vei ut av brexit-sperren, har oppmerksomheten rettet seg mot noen av alternativene som opprinnelig ble avvist av Theresa Mays regjering.
Ideen som ser ut til å ha størst sjanse for å sikre flertallsstøtte er den såkalte Common Market 2.0 eller Norway-plus-modellen, som er ideen til Tory-parlamentsmedlemmene Nick Boles og Oliver Letwin og Labours Lucy Powell, sier Tidene .
Modellens sjanse for suksess har økt dramatisk ettersom rapporter antydet at Jeremy Corbyn forbereder seg på å piske parlamentsmedlemmer til tilbake alternativet under den veiledende avstemningsprosessen .
Under dette scenariet vil Storbritannia beholde medlemskapet i det indre markedet ved å melde seg inn i European Free Trade Association (EFTA) mens de melder seg inn i en ny tollunion med EU.
Parlamentsmedlemmene som fremmer det, sier at det ville gå tilbake til den typen økonomiske forhold Storbritannia hadde til Det europeiske økonomiske fellesskapet på 1970- og 80-tallet, uten å måtte være involvert i en nærmere politisk union eller direkte involvering av EU-domstolen, rapporterer de BBC . Talsmennene legger til at det vil løse det irske grensespørsmålet og tillate at frihandel med varer og tjenester fortsetter.
Modellen har også fått støtte fra bedriftsledere, med Financial Times rapporterer at en ny undersøkelse fra Institute of Directors fant at seks av 10 bedriftsledere ønsker at parlamentsmedlemmer skal støtte en Brexit-avtale som vil se at Storbritannia er nært på linje med EUs indre marked for varer og tjenester.
Men kritikere sier at, i motsetning til i det opprinnelige fellesmarkedet, ville Storbritannia ikke ha stemmer på regler som styrer store deler av økonomien og all internasjonal handel. Langt fra å ta tilbake kontrollen, ville Storbritannia gi opp kontrollen, sier Tidene i en lederartikkel som fordømmer alternativet. Med oppfatningen om at Storbritannia ikke hadde nok å si over EU-reglene som medlem, er det vanskelig å se hvordan Common Market 2.0 noen gang kan være en stabil løsning, sier avisen.
Så hva er Norge-pluss-modellen?
Siden EU-avstemningen i 2016 har Norges avtale vært diskutert som en mulig løsning på brexit-spørsmålet. Norge er ikke medlem av Den europeiske union, men er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), noe som betyr at det også er en del av det indre markedet.
Så det er omtrent så nært EU som man kan komme uten å være et medlemsland, forklarer BBC. I praksis har Norge full tilgang til det indre markedet, og svært begrensede handelshindringer med EU.
Til gjengjeld må den imidlertid gi betydelige bidrag til EUs budsjett, og følge de fleste EUs regler og lover, inkludert de fire frihetene: friheten til bevegelse av varer, tjenester, kapital og mennesker.
I henhold til modellen, mens EU-domstolen (ECJ) ville ha den avgjørende si i enkeltmarkedspørsmål som fortsatt vil være relevante for Storbritannia, vil domstolen ikke lenger ha direkte fullmakter til å avgjøre spørsmål om europeisk rett som oppstår i Storbritannia, sier BBC.
Eventuelle rettslige skritt deretter vil være i EFTA-domstolen, der britiske dommere sannsynligvis vil utgjøre en høyere andel av benken enn de gjør i EF-domstolen.
Dette betyr at karikaturen om at Storbritannia vil være en stum regeltaker som et ikke-EU EØS-medlem dermed rett og slett er unøyaktig, sier Dakis Hagen QC i By AM . Storbritannia ville nyte godt av flertallet av EUs økonomiske fordeler innenfor EFTA-søylen i det indre marked, samtidig som de er vitne til en repatriering av suverenitet, skriver han.
Så vil det skje?
Skulle parlamentet slå seg sammen rundt modellen som det beste Brexit-alternativet under den veiledende avstemningsprosessen, ser det stadig mer sannsynlig ut for at Theresa May vil måtte handle på den avgjørelsen.
Men det er fortsatt en viss usikkerhet om planen er gjennomførbar. I følge et forslag om modellen lagt av Boles etter samråd med Arbeiderpartiets frontbenk, vil tollordningen mellom EU og Storbritannia under Norge-plus-planen være omfattende og bare erstattes når alternative ordninger som opprettholder friksjonsfri handel med EU er avtalt med Brussel.
Men å ha en slik tollordning vil være i strid med EFTAs gjeldende regler, sier BBC.
Enhver plan om å bli med i EFTA vil kreve samtykke fra de fire medlemmene samt de 27 EU-medlemmene, legger The Times til.
I desember, Vergen rapporterte at senior norske politikere hadde angrepet ideen som verken i Norges eller Storbritannias interesse. Islands statsminister sa også tidligere denne måneden : Vi er medlemmer av de fire frihetene, mennesker, bevegelse, tjenester og alt det der. Jeg vet ikke om det er den rette løsningen for Storbritannia.
Men noen EU-ledere har vist seg å dytte Storbritannia mot modellen, sier Den uavhengige . Etter å ha feiret EØSs 25-årsjubileum, tvitret den irske statsministeren Leo Varadkar: Godt å møte de norske, islandske og Liechtensteinske statsministrene. Alt i det indre markedet i 25 år, men ikke i EU. Fornuftige løsninger er mulige når røde linjer ikke begrenser dem.
